Bedre skole nr. 2-2017

den solsikken som sto i skyggen like stor som den

i solen?

En opplevelse som fremkaller undring kan

tenne interesse og gi abstrakte begreper liv. Foto-

syntese er ikke bare en formel med C-er, H-er og

O-er, men vel så mye den avlingen elevene høstet i

hagen. Tunge kålhoder på flere kilo har vokst fram

av frø som veide en brøkdel av et gram. Den ene

poteten vi satte, blitt til tjue. Hundrevis av kornfrø

sitter på hver kornplante med mangfoldige aks der

hvert aks har flere rader fulle med nye frø. Naturen

gir mangfoldig tilbake.

Primærprodusenter klarer det ingen andre

levende organismer greier. De tar opp mineraler

og vann, åpner seg for lys og luft og lager det som

alle dyr og mennesker behøver – noe spiselig!

Organisk levende materiale fra det som er uor-

ganisk og dødt. Såing, vanning, luking og høsting

gir en rekke begreper liv og mening:

fotosyntese

organiske stoffer

primærprodusenter

. Læreren

kan lede meningsfulle erfaringer og medfølgende

begreper videre til sukker, stivelse og andre er-

næringsstoffer, til karbonets forvandling fra CO₂,

som vi puster ut, til det som plantene trenger for

å danne sukker. Også tall og vekt kan knyttes til

kroppslige opplevelser – fra gram til kilo; fra én

til tjue ganger – eller hundre ganger.

Bærekraftig utvikling forutsetter interesse for

og vilje til bærekraftig handling. Interesse begyn-

ner med forbindelse, at eleven får et forhold til

noe han eller hun vil ta vare på, slik som frøet som

spirer og gror. Spiren du bryr deg om, vekker nys-

gjerrighet og ønske om å få vite hvordan du kan

ivareta dette livet. Skolehage kan være en nøkkel

til å skape forbindelse til naturen, den utvikler

elevenes handlekraft og hjelper dem til å forstå

nye sammenhenger i dagliglivet.

Bærekraftig utvikling og komposten

«Kan vi lage en hage igjen neste år?», spør elev-

ene. Ja, men hva må til? I en hagebrukstime spurte

en elev hva han skulle gjøre med ugresset de hadde

luket i hagen. Læreren pekte på et hjørne av hagen

og sa «Hell ut trillebåren ved komposten». Eleven

kom tilbake og undret seg «Var det ikke der vi

hentet såjord og gjødsel til plantene?» Da han fikk

bekreftet det han hadde observert, sa han: «Så

det er der (i komposten) alt begynner». Eleven

forsto hvordan god matjord blir til, samtidig som

han forsto at avfall er en ressurs.

I skolehagen kan elevene erfare hvordan ha-

geavfall, kjøkkenrester, møkk fra husdyra og løv

fra trærne blir til grunnlaget for nytt liv i en ved-

varende runddans. Forutsetningen er at vi legger

til rette for det. Trenger vi å kjøpe noe for å dyrke

i hagen vår? Egentlig ikke. Alt er der allerede

hvis vi vet hva vi skal bruke og hvordan vi skal

bruke det. De fleste plantene visner om høsten,

løvtrærne mister bladene, og dyr (og mennesker)

spiser, fordøyer og skiller ut det som kan bli til

nytt liv. Kompostering er en nøkkelkompetanse

for fremtidens matforsyning og for kunnskap om

bærekraftig forvaltning av matjord.

Kompostering

omdanner organisk materiale til stabil kompost

som gjødsler, forbedrer og styrker matjorda

samtidig som karbonet blir tatt opp fra luften og

omdannes til en ressurs for plantene.

Lærerne kan knytte kompostering til norsk

landbrukshistorie. Bøndene var ofte forpliktet til å

holde et visst antall dyr for å sikre varig fruktbarhet

i matjorda. Lærerne kan også fortelle om kompost-

jorden i Amazonas,

terra preta

(svart jord), som

førte til oppdagelsen av en fortidig sivilisasjon vi

ikke har kjent til. Kompostering kan også brukes i

samfunnsfag ved å drøfte hvordan mye av hushold-

ningsavfallet som kan bli til frodig jord i tillegg til

biogass, og hvordan slik utnyttelse samtidig kan

spare samfunnet for store utgifter. I kjemi og fysikk

kan elevene lære om prosessen bak produksjon av

kunstgjødsel, hvilke ressurser som kreves i produk-

sjonen og hvorfor Norge derfor er en av verdens

største produsenter av mineralgjødsel.

I Sverige kalles bærekraftig utvikling

hållbar

utveckling

. Kompostering gir håndgripelig erfa-

ring om hvordan kunnskapsbasert og omsorgsfull

håndtering av organisk materiale gir fruktbarhet

og grunnlag for fortsatt liv. Komposteringens

runddans viser elevene holdbarhet gjennom at de

selv skaper liv ut fra fornybare ressurser på stedet.

Undervisning om hva du må la være å gjøre for å

unngå å skade, oppfattes lett sommoralske peke-

fingre. Moralisme inspirerer og engasjerer sjelden.

TEMA

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang