Bedre skole nr. 2-2017

hos dere?». Ja, elevene spiser det de har dyrket

selv. Etter sommerferien brukte vi alltid flere

hagebrukstimer til å smake oss gjennom hagen.

Jeg var nødt til å passe på at elevene ikke spiste

en hel purre eller kålrot for å unngå magepine i

påfølgende skoletimer.

Hva vi spiser og hvor maten kommer fra, er

avgjørende for hvor bærekraftig et samfunn er.

Oppfordringen om å spise grønt gjelder både jord

og helse. Verken jordens økologi eller kroppens

biologi har godt av en diett med mye dyreprotein.

Matvaner er ofte inngrodd i hverdagsrutiner og

viktige for unges selvforståelse. Derfor er de van-

skelige å vende. Noen ganger kan drahjelp utenfor

familien komme godt med. Spesielt i ungdomsti-

den kan en del elever være skeptiske til grønnsa-

ker, men når utenforstående kunder er villige til å

gi penger for grønnsaker som ungdommene selv

har dyrket, så gjør det inntrykk.

Skolehagen gjør veien fra jord til bord synlig og

overskuelig. Mye mat som elevene spiser, kjenner

de ikke opphavet til, og de vet heller ikke hvordan

råvarene er bearbeidet. Skolehagen kan brukes

som kilde for opplysning om matens historie,

dens vei gjennom verdikjeden og også for å sam-

menlikne ulike matvarers verdikjede og dennes

betydning for folkehelsen. Det er sammenheng

mellom sterk overvekt og inntak av høyt bearbei-

dete matvarer. Menyen i USA består av ca. 60 %

høyt bearbeidet mat med ca. 34 % sterkt over-

vektige i befolkningen. I Norge er 42 % av maten

høyt bearbeidet med 12 % sterkt overvektige.

CO₂–utslippene øker også med økt bearbeidelse

av matvarer.

Skolehagen er eksemplarisk som læringsarena

fordi den viser matvaresystemet i forenklet mi-

niatyr. For eksempel gir skolehagen en modell for

bruk av stedets tilgjengelige ressurser i et kretsløp.

Om lag 50 % av de menneskeskapte CO₂ –utslipp-

ene kommer fra produksjon av maten vi spiser.

Utslippene kan reduseres med 75 % om maten

kommer fra et landbruk som bruker gårdens egne

ressurser til gjødsling, til dyrefôr og til drivstoff

(biogass) til egne landbruksmaskiner og når man

selger produktene fra gården lokalt. Hvis vi i til-

legg til å velge mat fra kretsløpslandbruk spiser

70 % mindre kjøtt, kan vi redusere vårt matutslipp

av CO₂ med 85 %.

Den enkle skolehagemodellen fra jord til bord

kan gradvis bygges ut i samarbeid med elevene for

å forstå regionale, nasjonale og globale matvare-

systemer. Ved Aurland barne- og ungdomskule

begynner de yngste elevene i den overskuelige

skolehagen for så å møte planteproduksjon og

de store husdyrene på Sogn jord- og hagebruks-

skule rett ved siden av egen skole. Deretter følger

de geitene på støling til Sinjarheim i Aurlands-

dalen og møter så, når klassen driver garnfiske,

fjellstyret på høyfjellet for å lære om forvaltning

av fiskevann. Elevene lager produkter av for ek-

sempel grønnsaker fra hagen, av ull og epler fra

gården og fisk fra fjellet. Produktene selges på

lokale markeder, og inntekten går til et barnehjem

i Kenya. Ved en skole vi har erfaring fra deltok

elevene i arbeidet på vestlandsgarder og hadde

senere et to ukers opphold ved en kretsløpsgård

i Sverige. Landbrukshistorien i Norden frem til

vår tid ble bearbeidet på gården, og elevene valgte

TEMA

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

/fotolia.com

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang