Bedre skole nr. 2-2017

■■

linda

jolly og

erling

krogh

Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil

det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der

barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.

Kan skolehagen bli en ny, samlende arena for læ-

ring knyttet til bærekraftig utvikling? Skolehager

har lang historie i Norge og har fungert som sosiale

møtesteder og læringsarenaer i tillegg til å øke na-

turglede, gi mestringsopplevelser, fremme fysisk

aktivitet og bedre helse. Disse aspektene bør være

like viktige i dag som de var for initiativtakerne

bak skolehagene for over 100 år siden. I dag tren-

ger skolen også å fremme læring om hvordan vi

kan skape en fremtid i bedre balanse med naturen.

De fleste skolehagene forsvant på 1970- og 80-tal-

let, men det fins fortsatt noen rundt omkring. Vi

skal her argumentere for at det burde bli flere.

Bærekraftig utvikling og levende begreper

Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes utallige

avhandlinger om temaet, men vi kan begynne

med det enkleste. Vi må leve slik at vi kan over-

levere den fysiske verden til den kommende ge-

nerasjonen for at de skal få ressursene de trenger

for et godt liv. Å kunne ta slike hensyn krever en

forståelse av forutsetningene for liv og for livs-

syklusene som fornyer forutsetningene. Derfor

trenger dagens mennesker å oppleve og erfare

livets vilkår, det som trengs for organismer for å

leve, vokse og formere seg.

I skolen får elevene undervisning om primær-

produsentenes virksomhet, som livet på jorden er

avhengig av. Er primærprodusenter noe elevene

får forhold til når de ser det grønne landskapet

utenfor vinduet i klasserommet, eller forblir pri-

mærprodusentene en avstandsforestilling og et

abstrakt begrep som de glemmer etter neste natur-

fagsprøve? Når elevene sår et frø og følger det fra

spiring, gjennom blad etter blad til blomst, frukt

og deretter til nytt frø, får de mulighet til å undre

seg. Et eneste solsikkefrø som de selv har sådd, blir

til en kjempeblomst som svever høyt over hodene

deres når de kommer tilbake fra sommerferien.

Hvor kommer denne storslagne planten fra? Har

det blitt mindre jord der hvor planten vokste, eller

var det vannet som gjorde blomsten så stor? Er

Bærekraftig utvikling på timeplanen:

Tenk skolehage!

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang