Bedre skole nr. 2-2017

31 / 100

fordypningsemner som sult, multinasjonale selska-
per og dyrevelferd i 10. klasse. Ved å begynne med
enkle systemer som elevene har egne erfaringer
med, fremmes både interessen for og muligheten
til å forstå mer sammensatte systemer.
Skolehagen viser bærekraftorienterte verdi-
valg gjennom kretsløpslandbruk med bruk av
fornybare ressurser og redusert anvendelse av
innsatsmidler utenfra. Med basis i egne erfarin-
ger i skolehagen kan elevene selv drøfte og vur-
dere bærekraften i kretsløpslandbruk i forhold
til tilgjengelige fakta og kunnskaper om andre
matvaresystemer i samfunnet vårt. Deretter kan
de gjøre sine verdivalg som vil prege deres roller
som aktører for bærekraftig utvikling. For å kunne
gjøre valg trenger elevene et utgangspunkt som de
kan orientere seg fra. Skolehagen er et slikt sted.
Verdens største skadedyr?
På 1970-tallet, da bevisstheten om miljøutfor-
dringene vokste frem, møtte de besøkende til
en utstilling med følgende overskrift: «Verdens
verste skadedyr». Da de hadde kommet opp trap-
pen til inngangen, så de seg selv i et stort speil.
Både miljøvernets interesseorganisasjoner og of-
fentlige forvaltning har siden 1970-tallet først og
fremst framstilt mennesker som skadevoldere som
bør holdes i tøyler eller stenges ute for å beskytte
naturen. Barna har ofte møtt en Blekkulf-ideologi
med et hovedsakelig negativt bilde av menneskets
forhold til naturen.
I skolehagen kan elevene få erfaringer med et
positivt forhold til naturen. Kulturplantene våre er
et produkt av mange hundre, til og med tusen års
foredling. Generasjon etter generasjon har obser-
vert, valgt ut, kultivert og tatt vare på variasjoner
av planter som ernærer oss. Vi kan fortsette dette
arbeidet i hagen ved å ta vare på gamle kulturplan-
ter. Elevene kan også være med på å komponere
og forme et miniatyrlandskap som minner oss
om kulturlandskapet, et harmonisk lappeteppe
med eng og skog, vann og åker. Kulturlandskapet
rommer et mangfold av planter, insekter og fugler
som forsvinner når gårdene blir lagt ned og skogen
tar over. Skolehagene kan bli oaser for levende
organismer som ikke lenger har livsrom. Også
matjorden er et produkt av menneskers utrette-
lige samarbeid med naturen. Matjorden lagrer
mer karbon enn det som finnes i atmosfæren og
eksisterende vegetasjon til sammen.4
Vårt avsluttende spørsmål er: Har vi tro på at
mennesker kan skape en levelig framtid og bære-
kraftig utvikling? Vi håper det er mulig og mener
det er menneskehetens eneste mulighet. Da tren-
ger vi å kunne spille på lag med naturen. Det er for
seint å bli sittende på benken. Skolehagen er én av
mange muligheter for et slikt lagspill.
NOTER
1 Se FAO-filmen
watch?v=YdBpLfhuZuk>
2
levedyktig-matframtid>, side 16
3
en/>
4
soil-and-carbon-soil-solutions-to-climate-problems>
og
soil_and_climate_en.pdf>
Linda Jolly arbeider som universitetslektor ved
Seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hun har mange års erfaring fra undervisning i både
grunnskolen og videregående som lærer i biologi,
naturfag og hagebruk. Hun holder kurs (Økologiske
skolehager og bærekraftig læring) gjennom Senter
for etter- og videreutdanning (SEVU) på NMBU. Hun
har også medvirket til gjenopprettelse av Norges
Skolehagelag som
holder dagsseminarer hvert år om skolehagearbeid.
Erling Krogh er førsteamanuensis med ansvar for
yrkesdidaktikk i naturbruk ved lærerutdanningen ved
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Siden
2002 har han vært faglig ansvarlig for etterutdan-
ningskurs knyttet til bruk av gården som læringsarena
og til økologiske skolehager. Han er også engasjert i
kretsløpslandbruk, bruk av gården som læringsarena,
lokalsamfunns- og næringsutvikling i Uluguru-fjellene
i Tanzania, se .
Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang 31