36 / 100
Seksuelle overgrep i skolen
– hvorfor ser vi det ikke?
■■
av anne
liv
kaarstad
lie
I løpet av det siste året har den norske allmennheten blitt kjent med en rekke tilfeller
av seksuelle overgrep som har skjedd i norske grunnskoler og barnehager. Sakene
som har vært oppe, kan lære oss hva vi skal se etter som kollegaer, hvilke prosedyrer
skolen bør ha, hva som kjennetegner denne typen overgripere og hvordan vi selv
kan følge opp en mistanke.
I denne artikkelen vil jeg gi et innblikk i empiri
og teori om seksuelle overgrep i skolen som et
psykologisk fenomen og gjøre leseren kjent med
elementære handlinger og mønstre de må se etter
for å avdekke kolleger med en pedofil legning.
Kollegalojalitet vil alltid være forbundet med
skolekultur, og skolekultur er igjen et felt mellom
juss, politikk og pedagogikk. At barnehager ofte
har bedre rutiner enn skolene for å forebygge sek-
suelle overgrep, er et paradoks så lenge vi vet at
det skjer flere overgrep i skoler enn det skjer i bar-
nehager. Det er viktig at rutiner og prosedyrer blir
etablert for situasjoner der voksne stadig må være
alene med de samme barna, slik at man unngår
mistanker. I artikkelens tredje del kan du bli kjent
med hvilke mønstre du bør være oppmerksom på
i skolen. Avslutningsvis gjøres det rede for hva du
kan gjøre ved mistanke.
Når skal du mistenke din kollega?
«Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger,
uavhengig hvem det er som utfører volden og
hvor den finner sted»
står det i forordet til hand-
lingsplanen for vold i nære relasjoner 2014–2017
(2013). Handlingsplanen er et resultat av Meld. St.
15 (2012-2013) som ble lagt fram for Stortinget mai
2013. Vold er et tabubelagt tema, og forskning viser
høyere forekomst av vold i nære relasjoner i hjem
der foreldre er uten arbeid eller har lav utdanning.
Når vold og seksuelle overgrep skal avdekkes,
er det gjerne hjemmet lærere retter blikket og
bekymringer mot ettersom det er dette læreren
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
36