Bedre skole nr. 2-2017

er trent opp til. Men overgrep i skolen kan være

vanskeligere å oppdage, det finnes lite forskning

om hva som kjennetegner overgripere i skolen, og

så lenge forskningen viser at det først og fremst er

blant lavt utdannede slike overgrep skjer, kan vi

anta at det blir mindre nærliggende å rette mistan-

ken mot en lærerkollega. I tillegg vil skolekulturen

være med å avgjøre hvilke samtaler som føres på

personalrommet og i gangene. I fylkesmannens

kommentarer etter «Christoffer-saken» og «To

brødre-saken» (Lie, 2013), blir det spurt hvorfor

historier om overgrep ikke oppdages og meldes

av skolene. Et sentralt spørsmål var om det er

kunnskapsmangel eller for stor kunnskapsopti-

misme hos lærerne som ligger til grunn. I fylkes-

mannens oppsummering går det fram at skoler er

undervurderte eller underutviklede arenaer for

barnevern.

Når det er lærere eller andre ansatte ved skolen

som er overgriper og overgrepene skjer på skolens

arena i skoletiden, vil det være avgjørende at sko-

lens ansatte er lært opp til å være oppmerksomme

på muligheten for overgrep, erkjenne, vurdere, og

revurdere tidligere observasjoner for så å overlate

til barnevernet eller politiet å vurdere hvorvidt

tvilen gir grunnlag for videre tiltak. Ifølge tall fra

SSB (Kvello 2015, s. 51) er det mange som jobber

med eller møter de mest risikoutsatte barna som

ikke melder bekymring til barnevernet, og mange

fagfolk i barnehage og skole har ikke kompetanse

til å avdekke eller sikre god hjelp. I fylkesman-

nens kommentarer tas det opp at ansatte ofte

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang