Bedre skole nr. 2-2017

Som Schader (2013, p. 123) påpeker, kan prosjektet

føre til en erkjennelse av at forflytning og migra-

sjon er en vanlig del av en families historie, selv i

familier som beskriver sin tilhørighet som lokal.

I denne oppgaven kan elevene gjerne oppmun-

tres til å involvere sine foreldre og besteforeldre

og dermed skape en direkte forbindelse mellom

skolefaget og elevenes hjemmemiljø. Språktreet

bør inneholde noen faste punkter som fullt navn,

morsmål/dialekt og fødested til hvert familiemed-

lem til og med besteforeldre. På høyere klassetrinn

kan prosjektet utvides med flere grener til oldefo-

reldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Maler til

språktreet kan kopieres opp til hver student, eller

tegnes på tavlen. Et søk på google med søkeordene

«family tree template» fører til et stort utvalg fer-

dige modeller (som for eksempel illustrasjonen

til høyre).

3. Språkbiografier

Klassetrinn: 4. klasse og oppover

Uansett bakgrunn deler alle elevene våre erfarin-

gen av å ha lært et språk. Denne oppgaven oppfor-

drer elevene til å tenke over og dokumentere sine

egne erfaringer som språklærende. Det faktum

at foreldre og besteforeldre ofte husker barnas

tidligste ord og uttrykk, viser at språklæring er

en sentral del av vår personlige utvikling og der-

for også en viktig del av hvem vi er. Stikkordene

nedenfor kan brukes som grunnlag for et spør-

reskjema som elevene kan besvare med nøkkel-

ord, korte setninger, eller som utgangspunkt for

en sammenhengende tekst. Som i oppgave 3 bør

elevene oppmuntres til å intervjue sine foreldre/

besteforeldre for å samle opplysninger om sin tid-

lige språklæring:

a) The first language(s) I learned

b) My first words and sentences

c) Funny mispronunciations and word con-

structions when I started to speak

d) Favourite words then and now

e) Languages I know beside my mother tongue

f ) Why I learn English at school

g) English words I use the most

h) Languages I would like to learn in the future

and why I would like to learn them

Etter at elevene har fullført oppgaven, kan resul-

tatene deles, for eksempel gjennom å be elevene

presentere sine biografier for hverandre (en til en

eller i små grupper). Biografiene kan også samles

i en fysisk eller digital mappe som er tilgjengelig

for hele klassen. Noen av spørsmålene egner seg

dessuten til utforming av statistikker eller topp-ti

lister over vanligste svar i klassen.

fra schader (2013), oppgave nummer 25–26.

4. Et forskningsprosjekt om språkvaner

Klassetrinn: 5. klasse og oppover

Høsten 2014 lanserte Forskningsrådet et prosjekt

for elever i norske skoler om deres språkferdighe-

ter og språkbruk. I sammenheng med prosjektet,

med tittelen

Ta tempen på språket

, har over 4500

elever bidratt med informasjon om språkene de

bruker til daglig (inklusive dialekter), i hvilke

kontekster de bruker språkene og deres hold-

ninger til de forskjellige språkene. Elever fra 2.

klassetrinn til videregående har deltatt, med en

overvekt fra trinn 5–10. Selv om forskningspro-

sjektet er formelt avsluttet, er intervjumaterialene

tilgjengelig på prosjektets nettside, hvor det også

opplyses om at det vil være mulig å gjennomføre

forskningsprosjektet digitalt i flere år fremover.

Alternativt kan spørsmålene skrives ut og brukes

som grunnlag for intervjuer i klassen. Informasjo-

nen som samles, kan i en oppfølgende aktivitet

synliggjøres i plansjer som viser svarene i klassen

Fra Schader (2013), oppgave nummer 8.

My family tree

Grandfather Grandmother

Father

Mother

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang