![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0046.jpg)
gjenkjennelige for mange elever. Relevante
oppfølgingsspørsmål kan være: Hvordan er or-
dene sammensatt? I hvilke arenaer eller bransjer
har de sin opprinnelse? Hvordan blir slike ord
populære? Hvilke ord og uttrykk brukes i din
vennegjeng som ikke lærerne dine vil forstå?
8. Reflektere over holdninger til språk
Klassetrinn: 6. klasse og oppover
Ulike språk og dialekter gir forskjellige assosiasjo-
ner og forbindes med ulike holdninger. Spør man
en gruppe nordmenn hvilke dialekter i landet som
har høy eller lav status, vil svarene ofte sammen-
falle. Det samme er tilfelle med fremmedspråk.
Elever har høyst sannsynlig også ulike holdninger
til de forskjellige språkene de lærer på skolen.
Forskning har dessuten vist at mange elever har
sterke meninger om hvilke engelske dialekter de
ønsker å etterligne (Rindal 2014).
Stereotyper knyttet til forskjellige språk kan ha
sitt utspring i historiske og politiske faktorer eller
i en mere generell skepsis forbundet med sam-
funn som på ulike måter skiller seg fra det egne.
Media er også delaktig i å plukke opp og spre slike
holdninger, noe som for eksempel kommer til ut-
trykk i de kulturelle kjennetegnene til heltene og
skurkene i actionfilmer som James-Bond serien.
Kulturelle trender kan også vekke nysgjerrighet på
andre kulturer. Stadig flere studenter i mine språk-
kurs melder om interesse for japansk språk fordi
de er opptatt av japanske tegneserier, eller manga.
Diskusjoner om språklige stereotyper og hold-
ninger bør styres av en målsetting om økt respekt
for og verdsettelse av språklig mangfold. Nedenfor
beskrives to læringsaktiviteter som kan brukes
som grunnlag for en slik diskusjon.
1. Elevene kan få i oppdrag å lage lister over
«favourite languages» og «languages I would
like to learn», for så å rangere språkene de
har notert. Disse individuelle listene kan
brukes for å lage en enkel hitliste over de
mest populære språkene i klassen. Relevante
spørsmål i forlengelse av denne aktiviteten
kan være: Hvilke språk nevnes ofte? Hvorfor
har så mange elever nevnt de samme språ-
kene? Hva gjør språk X mere populært enn
språk Y? Hvorfor vil så få lære språk Z?
2. Som en variant av aktiviteten beskrevet over
kan elevene oppfordres til å rangere språk
(og eventuelt dialekter) fra en liste laget av
læreren. Språkene kan for eksempel rangeres
fra «coolest» til «least interesting». Husk å
inkludere språkene elevene lærer på skolen.
Denne aktiviteten kan føre til interessante
diskusjoner innenfor gruppene i forsøket på å
enes om en rangering.
Det er viktig å planlegge nok tid for plenums-
diskusjoner om synspunktene som er kommet
frem i etterkant av disse aktivitetene for å sikre
at oppgavene fører til økt respekt for språklig
mangfold istedenfor å forsterke etablerte fordom-
mer. Temaet kan dessuten være sensitivt for noen
elever, og aktivitetene krever derfor nøye planleg-
ging og oppmerksomhet i gjennomføringsfasen
fra lærerens side.
fra schader (2013), nummer 82.
9. Språkanalyse med oversettelsesapper
Klassetrinn: 6. klasse og oppover
Google Translate og liknende oversettelsesverktøy
brukes mye i språkklasser, med eller uten læreres
veiledning. Selv om slike verktøy kan være nyttige
i noen situasjoner, er det også viktig at elevene blir
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
46