50 / 100
gode beskrivelser av denne. En dybdetilnærming
er opptatt av både den synlige vasen og ansiktene
som først trer frem som bakgrunn og etter hvert
blir en forgrunn.
Den tredje tilnærmingen er
strategisk tilnær-
ming
, som er en kombinasjon av dybdetilnærming
og overflatetilnærming. Denne tilnærmingen ble
introdusert i Lancaster-studien (Pettersen, 2008).
Dette er en prestasjonsorientert eller strategisk
tilnærming til læring, og studentene velger tilnær-
ming ut fra hva de tenker det er sentralt å lære. De
er dermed strategiske studenter, særlig opptatt av
hvordan de vil bli vurdert og hva de må gjøre for
å lykkes til eksamen.
En oppsummering av de tre tilnærmingene vil
være (Diseth, 2002). Tabell 2.
Jeg ønsker nå å utdype disse tilnærmingene
med tre eksempler fra forskningen. Det første
eksemplet beskriver dybdelæringsstrategier og
overflatestrategier i små klasser (Herrmann &
Bager-Elsborg, 2014), tabell 3 viser de ulike læ-
ringsstrategiene i ulike læringssituasjoner.
Det andre eksemplet kommer av forskning
som har sett på hvilke notatstrategier studentene
bruker når de leser flere tekster (Hagen & Bråten,
2015). Åste Mjelve Hagen og Ivar Bråten (2015)
har analysert notatene til 44 bachelorstudenter
som hadde lest sju tekster som omhandlet temaet
klimaendringer. Denne undersøkelsen viste at
studentene i liten grad bearbeider lærestoffet på
tvers av tekstene. Over halvparten noterte ord-
rett eller tilnærmingsvis ordrett fra tekstene. De
mener denne strategien kan hemme deres læring
ved at de blir så opptatt av å skrive av tekstene at
de glemmer å se tekstene i en sammenheng, i en
helhet. En tolkning av disse resultatene er å forstå
dette ut fra ulike læringsstrategier, det å søke me-
ning versus å reprodusere (Entwistle, 2009), eller
forstå dette ut fra notatstrategiene
å ta notater
ver-
sus
å g jøre notater
(Dysthe, Hertzberg, & Hoel,
2000). Skillet mellom å ta notater og gjøre notater
er i hvilken grad man bearbeider den opprinnelige
kilden. Å ta notater vil si å kopiere original tekst
og kilde, mens å gjøre notater vil si å omskrive,
reorganisere, og bruke egne ord på det du har
hørt, lest eller sett.
Det tredje eksemplet er hentet fra Noel Ent-
wistle (2009; s. 34) der han viser fire tilnærminger
til det å lese en akademisk tekst. Disse er:
1.
Overflatisk passiv tilnærming
– her leser stu-
dentene teksten uten å få med seg innholdet.
Dette er mulig ved at de fleste studenter har
automatisert lesingen. Hvis studentene ikke
Tabell 2
Tilnærming Intensjon Motivasjon Strategi
Dybde
Å forstå Interesse
Yrkesmessig
relevans
Forståelse/
finne mening
Overflate
Å reprodu-
sere
Redd for å
feile
Å fullføre
studie/
emnene
Pugge
Strategisk
Å lykkes Prestasjoner
Konkurranse
Forståelse/
finne
mening og
pugge
Tabell 3
Dybdelærings-
strategier
Overflatelærings-
strategier
Notat-
skriving
Bruker egne
formuleringer
Færre men sentrale
setninger
Gjør notater i den
hensikt til å forstå
Kopierer ord for ord
Skriver ned så mye som
mulig
Noterer for å bestå
Lytte
Opptatt av hva som
sies
Fokuserer på det de ikke
har forstått
Sammenligner det hørte
med egen forståelse
Avgjørende er hvem som
kommer med budskapet
Fokuserer på fasiten
Stopper å lytte når svaret
er sagt
I samtaler
Prøver å vurdere gyldig-
heten av andres utsagn
Undrer seg og stiller
spørsmål
Trekker raske slutninger
Setter ikke spørsmålstegn
til det som sies
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
50