Bedre skole nr. 2-2017

53 / 100

ikke nødvendigvis betyr geografisk nærhet. Det
handler isteden om «[...] psykologisk tilkobling, om
følelser og muligheter for innlevelse» (Koritzinsky
2006: 139). Det vil med andre ord ikke være noe i
veien for å bruke hendelser fra for eksempel bor-
gerkrigen i Syria eller amerikansk presidentvalg-
kamp, selv om disse finner sted langt fra Norge.
Det viktige er hvilket inntrykk som skapes hos
elevene, og i en globalisert verden med massivt
medietrykk rundt dramatiske internasjonale
hendelser vil disse ofte føles vel så nære og utløse
vel så sterke følelser – som bildet av omkomne
Alan Kurdi, skylt opp på en strand i Hellas. Det er
kanskje mer fruktbart å se på bevegelsen fra det
nære til det fjerne som abstrahering – en utledning
av generelle begreper eller tankekonstruksjoner
på grunnlag av egne erfaringer.
Dybdelæring
Dersom utgangspunktet for undervisningen skal
være elevenes egne erfaringer, kan det være nær-
liggende å tenke at en undervisningsform basert
på utstrakt bruk av problembasert læring (PBL)
vil være best egnet. Denne formen for undervis-
ning, hvor læreren ofte inntar en mer tilbaketruk-
ket rolle, har imidlertid blitt kritisert for ikke å
ta nok hensyn til den kognitive belastningen det
innebærer å måtte bruke arbeidsminnet til å lete
etter fremgangsmåter og orientere seg i en stor
mengde ukjent fagstoff, i stedet for å bruke det på
å utvide den varige kunnskapen i langtidsminnet
(Kirschner et al. 2006). For å legge til rette for
en utvidelse av den varige forståelsen – det
Ludvigsenutvalget (NOU 2014:7: 11) betegner
som «dybdelæring» – vil nok den arbeidsmåten
Fjeldstad (2009) kaller den induktive, ofte være
et bedre valg for samfunnsfaglæreren. Denne ar-
beidsmåten følger tre faser, hvor den første fasen
starter med at læreren introduserer noe – det kan
være et eksempel, et bilde, en tekst eller videoklipp
osv. – som er relevant for kompetansemålet klassen
arbeider med, og som elevene jobber aktivt med
kun i lys av egne erfaringer, tanker og ideer. I den
andre fasen forsøker klassen gjennom en klarere
lærerstyrt dialog å se etter koblinger mellom de
ulike elementene som er brakt opp. I den siste
fasen knyttes så slutningene fra mellomfasen til
teoretiske perspektiver. Her har læreren en svært
viktig rolle når det gjelder å sørge for at koblin-
gen til de teoretiske perspektivene hele tiden blir
konkretisert ved hjelp av eksempler og knyttet til
den foregående diskusjonen, slik at disse ikke blir
stående som rene abstraksjoner (ib.). For læreren
som vil bruke aktuelle hendelser som utgangs-
punkt for et induktivt undervisningsopplegg, blir
det da viktig å finne saker som ikke bare engasjerer
elevene, men som også kan knyttes til ett eller flere
konkrete kompetansemål i læreplanen.
Aktualisering og dannelse
Ifølge den sentrale dannelsesteoretikeren Wolf-
gang Klafki (2005: 15) vil enhver pedagogisk
Illustrasjonsfoto: © Christian Müller
Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang 53