Table of Contents Table of Contents
Previous Page  58 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 58 / 100 Next Page
Page Background

ut fra LK06 (Læreplanverket for Kunnskapsløf-

tet). Jeg vil understreke at artikkelen bygger på

mine

tolkninger av Bjørg Gundems synspunkter.

Eventuelle bebreidelser om feiltolkninger av lokal

læreplanvirksomhet må derfor bli rettet mot meg

og ikke mot henne.

Fra «lokalt læreplanarbeid» til «lokalt arbeid

med læreplaner»

M87 introduserte uttrykket «lokalt læreplan-

arbeid» (M87, s. 42), og en veiledning i lokal lære-

planvirksomhet ble publisert parallelt med planen

(Grunnskolerådet 1985). På 1970- og 1980-tallet

hadde framtredende pedagoger understreket

nødvendigheten av å tilpasse undervisningen

til elevens forutsetninger og behov (progressiv

pedagogikk). Rundt 1990 snudde imidlertid idé-

strømningene. Representanter for en restaurativ

pedagogikk vektla i stedet effektiv undervisning

og utdanningens bidrag til den nasjonale økono-

mien (jf. Telhaug 1992; Telhaug, Kjøl, Wallum,

Tønnesen & Volckmar 1999). Dette skiftet i idé-

strømninger kom til å prege Læreplanverket for

den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97): Felles

referanserammer ble et viktig stikkord i denne

læreplanen. Arbeidet på den enkelte skole måtte

likevel bli planlagt og organisert med tanke på lo-

kale tilpasninger og konkretiseringer (L97. s. 58;

jf. Engelsen 1997). Uttrykket «lokalt arbeid med

læreplaner» rettet oppmerksomheten mot lokale

konkretiseringer av det sentralt angitte stoffet (se

Engelsen 2015 om terminologiskiftet).

Denne terminologien – «lokalt arbeid med

læreplaner» – er beholdt i tilknytning til LK06.

Opprinnelig ble det gitt lite veiledning i hvordan

den lokale virksomheten kunne bli tilrettelagt ut

fra LK06 (jf. Engelsen 2008, 2015). Mange ytret

imidlertid ønsker om veiledning i lokalt arbeid

med læreplaner (se f.eks. Engelsen 2008) – noe

våre utdanningsmyndigheter fanget opp (jf.

St.meld. nr. 31, 2007 – 2008). På sin nettside

publiserte Utdanningsdirektoratet en første vei-

ledning i lokalt arbeid med læreplaner i 2009 (se

Dale, Engelsen & Karseth 2011; Engelsen 2015).

Veiledningsteksten er blitt endret flere ganger, og i

2016 er veiledningen fjernet fra direktoratets nett-

side. En slags «veiledning» finnes likevel under

overskriften «Lokalt arbeid med læreplaner»

(finnes ved å gå inn på «Læring og trivsel», deret-

ter «Læreplanverket og fag» på Utdanningsdirek-

toratets nettsider), men Utdanningsdirektoratet

bruker ikke betegnelsen

veiledning

om denne nett-

teksten. Hovedbudskapet i veiledningsversjonene

og også i den nye nett-teksten har imidlertid hele

tiden vært det samme: For lærerne dreier det seg

om å tilegne seg «den rette» forståelsen av lære-

planteksten. De må tilrettelegge for en læring som

kan føre elevene fram til et læringsutbytte som er

i samsvar med oppsettene over kompetansemål

i LK06. Selv om lærerne har rett til å velge inn-

hold og tilrettelegge læringen for elever med ulike

læringsforutsetninger (jf. Andreassen 2014), er

det et krav at de lokale lærerne må levere fra seg

elever med et best mulig læringsutbytte i forhold

til alle kompetansemål som er listet i LK06 (jf.

Mølstad 2015).

I «fremtidens skole» vil man stort sett beholde

de retningslinjer for lokal læreplanvirksomhet

som allerede er utarbeidet under Kunnskapsløf-

tet og LK06. For Ludvigsenutvalget (NOU 2015:

8) dreier lokalt arbeid med læreplaner seg om å

«tilegne seg nye læreplaner» (jf. s. 92). I Meld. St.

28 (2015 – 2016) framhever departementet at en

felles forståelse av læreplanen er en forutsetning

for en god implementering av den (jf. s. 70).

Illustrasjonsfoto: © Scott Griessel

/fotolia.com

Bedre Skole nr. 2

2017 – 29. årgang

58