![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0058.jpg)
ut fra LK06 (Læreplanverket for Kunnskapsløf-
tet). Jeg vil understreke at artikkelen bygger på
mine
tolkninger av Bjørg Gundems synspunkter.
Eventuelle bebreidelser om feiltolkninger av lokal
læreplanvirksomhet må derfor bli rettet mot meg
og ikke mot henne.
Fra «lokalt læreplanarbeid» til «lokalt arbeid
med læreplaner»
M87 introduserte uttrykket «lokalt læreplan-
arbeid» (M87, s. 42), og en veiledning i lokal lære-
planvirksomhet ble publisert parallelt med planen
(Grunnskolerådet 1985). På 1970- og 1980-tallet
hadde framtredende pedagoger understreket
nødvendigheten av å tilpasse undervisningen
til elevens forutsetninger og behov (progressiv
pedagogikk). Rundt 1990 snudde imidlertid idé-
strømningene. Representanter for en restaurativ
pedagogikk vektla i stedet effektiv undervisning
og utdanningens bidrag til den nasjonale økono-
mien (jf. Telhaug 1992; Telhaug, Kjøl, Wallum,
Tønnesen & Volckmar 1999). Dette skiftet i idé-
strømninger kom til å prege Læreplanverket for
den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97): Felles
referanserammer ble et viktig stikkord i denne
læreplanen. Arbeidet på den enkelte skole måtte
likevel bli planlagt og organisert med tanke på lo-
kale tilpasninger og konkretiseringer (L97. s. 58;
jf. Engelsen 1997). Uttrykket «lokalt arbeid med
læreplaner» rettet oppmerksomheten mot lokale
konkretiseringer av det sentralt angitte stoffet (se
Engelsen 2015 om terminologiskiftet).
Denne terminologien – «lokalt arbeid med
læreplaner» – er beholdt i tilknytning til LK06.
Opprinnelig ble det gitt lite veiledning i hvordan
den lokale virksomheten kunne bli tilrettelagt ut
fra LK06 (jf. Engelsen 2008, 2015). Mange ytret
imidlertid ønsker om veiledning i lokalt arbeid
med læreplaner (se f.eks. Engelsen 2008) – noe
våre utdanningsmyndigheter fanget opp (jf.
St.meld. nr. 31, 2007 – 2008). På sin nettside
publiserte Utdanningsdirektoratet en første vei-
ledning i lokalt arbeid med læreplaner i 2009 (se
Dale, Engelsen & Karseth 2011; Engelsen 2015).
Veiledningsteksten er blitt endret flere ganger, og i
2016 er veiledningen fjernet fra direktoratets nett-
side. En slags «veiledning» finnes likevel under
overskriften «Lokalt arbeid med læreplaner»
(finnes ved å gå inn på «Læring og trivsel», deret-
ter «Læreplanverket og fag» på Utdanningsdirek-
toratets nettsider), men Utdanningsdirektoratet
bruker ikke betegnelsen
veiledning
om denne nett-
teksten. Hovedbudskapet i veiledningsversjonene
og også i den nye nett-teksten har imidlertid hele
tiden vært det samme: For lærerne dreier det seg
om å tilegne seg «den rette» forståelsen av lære-
planteksten. De må tilrettelegge for en læring som
kan føre elevene fram til et læringsutbytte som er
i samsvar med oppsettene over kompetansemål
i LK06. Selv om lærerne har rett til å velge inn-
hold og tilrettelegge læringen for elever med ulike
læringsforutsetninger (jf. Andreassen 2014), er
det et krav at de lokale lærerne må levere fra seg
elever med et best mulig læringsutbytte i forhold
til alle kompetansemål som er listet i LK06 (jf.
Mølstad 2015).
I «fremtidens skole» vil man stort sett beholde
de retningslinjer for lokal læreplanvirksomhet
som allerede er utarbeidet under Kunnskapsløf-
tet og LK06. For Ludvigsenutvalget (NOU 2015:
8) dreier lokalt arbeid med læreplaner seg om å
«tilegne seg nye læreplaner» (jf. s. 92). I Meld. St.
28 (2015 – 2016) framhever departementet at en
felles forståelse av læreplanen er en forutsetning
for en god implementering av den (jf. s. 70).
Illustrasjonsfoto: © Scott Griessel
/fotolia.comBedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
58