56 / 100
viktig rolle i læreplanen i samfunnsfag. Læreren
som lykkes i dette, kan både skape større sam-
menheng og dybde i elevenes faglige forståelse,
samt legge til rette for kritisk tenkning gjennom
perspektivskifter som setter problemene i stadig
nytt lys.
En mulighet til å skifte mening
Aktualisering i form av pågående hendelser vil
kunne være særlig nyttig for å belyse tidstypiske
nøkkelproblemer. Henriksen (2005: 130) begrun-
ner dette på følgende måte:
I den løbende diskussion tager eleven stilling
og oplever måske også, at nye oplysninger
medfører ny stillingstagen. Og lærerens auto-
ritet begrænses, han har ikke noget forspring i
ultimativ viden. Også han må vente på sagens
udfald.
Det å bruke hendelser fra for eksempel borgerkri-
gen i Syria i undervisningen mens denne fortsatt
utspiller seg, kan dermed også forsvares fra et
kritisk-demokratisk dannelsesperspektiv. Ikke
bare belyser man nøkkelproblemer som fred og
ulikhet, man gir også elevene mulighet til å re-
vurdere sine standpunkter etter hvert som nye
hendelser finner sted eller ny informasjon kommer
frem i media. At læreren vil sitte med den samme
informasjonen som elevene, betyr imidlertid ikke
at hennes rolle blir mindre viktig; å integrere det
som skjer i samfunnet i undervisningen på en måte
som legger til rette for læring og kritisk dannelse
hos elevene, er krevende og krever høy faglig og
didaktisk kompetanse.
Aktuelle hendelser er en ressurs
Formålet med denne artikkelen har vært å utfor-
ske aktualiseringens rolle som didaktisk virkemid-
del i samfunnsfagundervisningen. Artikkelens
hovedargument er at bruk av aktuelle hendelser
i undervisningen har stor verdi for samfunnsfag-
læreren, både sett fra et læringsperspektiv og fra
et dannelsesperspektiv. For at læring skal finne
sted må lærestoffet gjøres relevant for elevene
gjennom at det knyttes til deres konkrete livsver-
den – noe som i samfunnsfag ofte vil innebære
det å trekke inn aktuelle saker. For at kritisk og
demokratisk dannelse skal kunne finne sted må
undervisningen aldri fjerne seg for langt fra den
konkrete dagligverden, men må fokusere på å sette
denne i et kritisk lys ved hjelp av fagstoffet. Også
i denne prosessen blir aktualisering, forstått som
konkretisering av viktige samfunnsspørsmål, et
sentralt element. Utviklingen innen IKT i skolen
gjør at mulighetene for å gjøre dette i dag er svært
gode, men samtidig stiller denne utviklingen sta-
dig større krav til samfunnsfaglærernes faglige,
didaktiske og digitale kompetanse.
litteratur
Austvik, J. og Rye, S.A.
(2011).
Digitale medier, samfunnsfag og samfunnsen-
gasjement,
Kristiansand: Universitetet i Agder
Børhaug, K.
(2012). «Samfunnskunnskap – eit nasjonalt fag i ei globalisert
verd?». I: Solhaug et al. (red.)
Skolen, nasjonen og medborgaren.
Trondheim:
Tapir Akademisk Forlag.
Engelsen, B.U.
(2006).
Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner – Hva,
hvordan, hvorfor?
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Fjeldstad, D.
(2009). Samfunnskunnskap som samtidskunnskap – og litt
til. I: R. Mikkelsen og H. Fladmoe (red.)
Lektor – adjunkt – lærer: Artikler
for studiet i praktisk-pedagogisk utdanning
, 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Fjeldstad, D. og R. Mikkelsen
(2008). Samfunnsfaglig dannelse som
demokratiforberedelse – konvensjon og kritikk. I: P. Arneberg og L.G. Briseid
(red.)
Fag og danning: Mellom individ og fellesskap
. Bergen: Fagbokforlaget.
Helle, L.
(2007).
Læringsrettet vurdering
. Oslo: Universitetsforlaget.
Hellesnes, J.
(1992). Ein utdana man og eit dana menneske – Framlegg til eit
utvida daningsbegrep. I: E.L. Dale (red.)
Pedagogisk filosofi
. Oslo: Gyldendal.
Henriksen, H.
(2005).
Samtalens mulighed – nye bidrag til en demokratisk
didaktik
, 5. utg. Haderslev: Holger Henriksens Forlag.
Imsen, G.
(2005).
Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi
, 4. utg.
Oslo: Universitetsforlaget.
Kirschner, P.A.; Sweller, J.; Clark, R.E.
(2006). Why Minimal Guidance
During Instruction Does Not Work: An Analysis of the Failure of Constructi-
vist, Discovery, Problem-Based, Experiential, and Inquiry-Based Teaching.
I:
Educational Psychologist
, årg. 41, nr. 2, s. 75-86
Klafki, W.
(2005).
Dannelsesteori og didaktik – Nye studier
, 2. utg. Århus:
Forlaget Klim.
Koritzinsky, T.
(2006). Samfunnskunnskap – Fagdidaktisk innføring, 2.
utg. Oslo: Universitetsforlaget.
Meld. St. 28
(2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av
Kunnskapsløftet
NOU, Norges offentlige utredninger
(2014:7). Elevenes læring i
fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
The Guardian
(2016) «Post Truth» named word of the year by Oxford Dic-
tionaries, 15. november 2016,
<https://www.theguardian.com/books/2016/nov/15/post-truth-named-word-of-the-year-by-oxford-dictionaries>
Utdanningsdirektoratet
(2013). Læreplan i samfunnsfag.
Erik Ryen
er universitetslektor ved Institutt for lærer-
utdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Han har i flere år jobbet som samfunnsfaglærer i
skolen og interesserer seg særlig for didaktiske ut-
fordringer knyttet til demokratisk medborgerskap
og dannelse.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
56