Bedre skole nr. 2-2017

En sentraliseringsstrategi?

Når nasjonale og sentralt gitte læreplaner gir ut-

trykk for at utdanningsmyndighetene forutsetter

og forventer en lokal læreplanvirksomhet, blir det

vanligvis oppfattet som et desentraliseringstiltak,

men Gundem antydet allerede i boken fra 1993

at det egentlig kunne være snakk om en sentra-

liseringsstrategi (jf. s. 75ff ). Ut fra M87 ble lokalt

læreplanarbeid primært oppfattet som ideologi,

hevdet hun, og på 1980-tallet, sa hun videre, ble

lokalt læreplanarbeid antakelig det fremste hon-

nørordet i pedagogisk sammenheng i Norge. (jf.

Gundem 1993, s 76). Hun viste til Hegtun, Hors-

fjord, Møller & Ålvik (1991) til Isene & Roland

(1986), til Raaen & Ålvik (1987) og til Ålvik &

Mæhle (1987). Hun trakk også inn Ålvik (1991),

som hevdet at det sentrale (og det beste) ved ut-

viklingen i norsk grunnskole på en måte hadde

nedfelt seg som en del av lokalt læreplanarbeid

(s. 81). På tross av dette spurte altså Gundem om

lokalt læreplanarbeid egentlig var en sentralise-

ringsstrategi. Jeg skal nedenfor legge hovedvekten

på to av hennes begrunnelser:

For det første: Når M87 framhevet betydningen

av lokalt læreplanarbeid, kunne det være uttrykk

for en «top down strategi», mente Gundem. Rik-

tignok ga det lokale læreplanarbeidet etter M87

ved første øyekast mer makt til lokale aktører, men

Gundem spurte om dette bare var en tilsynela-

tende flytting av makt. Det dreiet seg om et pålagt

lokalt læreplanarbeid – ikke et lokalt læreplan-

arbeid etter lærernes ønsker (jf. s. 150). Derfor var

det et stort behov for kurs i lokalt læreplanarbeid,

og mange veiledningsbøker ble publisert (jf. f.eks.

Hegtun mfl., 1991; Isene & Roland 1986; Raaen

& Ålvik 1987). Tilsvarende kan vi spørre om

ikke også reformen Kunnskapsløftet med LK06

representerer en «pålagt desentralisering». Den

lokale friheten er tilsynelatende stor, men mot

den tilsynelatende friheten taler meget detaljerte

retningslinjer for lokalt arbeid med læreplaner –

blant annet i form av veiledninger og direktiver på

Utdanningsdirektoratets nettside. Lærerne blir der

fortalt hva de skal gjøre, samtidig som direktoratet

gir uttrykk for at de forventer at direktivene skal

bli fulgt.

For det andre spurte Gundem (1993) om det

var tilstrekkelig realisme i M87’s intensjoner om

lokalt læreplanarbeid og planens krav til lærernes

innsats. Et nøkkelbegrep i disse drøftingene var,

for Gundem, begrepet «analytisk kompetanse»:

«Med dette menes at lærerne har didaktiske be-

greper og kategorier som gjør dem i stand til selv

å velge ut lærestoff til sin undervisning og til å be-

grunne disse valgene» (s. 145). Hun viste til Erling

Lars Dale (1991) som hadde anbefalt at lærerne

måtte basere sin virksomhet på en «didaktisk pro-

fesjonalitet». Den innebar blant annet at lærerne

måtte utvikle «[…] en kyndighet sommuliggjør en

kritisk og analyserende holdning til begrunnelser

og utvelgelse av innhold […]» (Gundem 1993, s.

144f ). Hun viste videre til Gordon (1987), som

mente at for å lykkes med lokalt læreplanarbeid,

så måtte tre elementer være til stede:

a belief com-

ponent

an ability component

a desire component

Du må tro at lokalt læreplanarbeid er mulig, og

du må ønske å gjennomføre det. I tillegg må du

ha den nødvendige kyndigheten:

fakta

BJØRG GUNDEM OG

NORSK LÆREPLANTEORI

Bjørg Gundem har spilt en svært viktig rolle innenfor norsk lære-

planteori. Hennes akademiske karrière var bemerkelsesverdig:

Hun var opprinnelig lærerutdannet og arbeidet lenge som lærer

med særlig ansvar for engelskundervisningen i Osloskolen. Først

i 1975 – like før hun fylte 50 år – fikk hun sin cand.paed.-grad

fra Universitetet i Oslo. Deretter skaffet hun seg et navn som

læreplanforsker både nasjonalt og internasjonalt, og det gjorde

hun i løpet av korte 20 år.

Hun bygget opp et stort skandinavisk og internasjonalt nettverk.

Hun deltok i mange internasjonale konferanser. Hun holdt fore-

lesninger om didaktikk og læreplanteori for tilhørere i Norge,

Europa og USA. Hun skrev mange bøker og utallige artikler om

didaktikk, læreplanspørsmål og utdanning i norske og interna-

sjonale tidsskrifter på feltet – med både forskere og praktikere

som målgruppe. Hun fikk internasjonale priser for sin innsats.

Hun var aktiv på læreplanfeltet til langt opp i pensjonsalderen.

Hennes to seneste bøker utkom i 2008 og i 2011. I august 2017

fyller hun 90 år.

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang