![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0062.png)
Rett og galt i utdanning
Utfordringer og dilemmaer for skoleledere
■■
av
jorunn møller og
eli ottesen
Mange lover og regler sier noe om hvordan den norske skolen skal være. Dette
krever at skoleledere kan forankre og begrunne sin praksis i lovverket og utvise
godt skjønn. Et viktig spørsmål blir da hvordan disse ikke-juristene håndhever og
fortolker lovverket.
I Norge har vi lange tradisjoner med juridisk
styring av utdanning, og i dag er skolen regulert
av et omfattende regelverk, med opplæringslo-
ven av 1998 som den grunnleggende rettskilden.
Lovgivningen er ikke bare omfattende, men kan
også oppleves som uoversiktlig og komplisert. Det
forventes at de som arbeider i skolen kjenner til og
forstår hvordan lovverket regulerer virksomheten,
slik at elevene får den opplæringen de har krav
på. I flere medieoppslag i den senere tid stilles
det spørsmål om elevenes rettigheter er godt nok
ivaretatt, for eksempel når det gjelder retten til
spesialundervisning eller retten til et godt psyko-
sosialt miljø. Både skoleledere og lærere forventes
i økende grad å forankre og begrunne egen praksis
med referanse til lovverket.
Fra og med 2006 er et felles nasjonalt tilsyn
tatt i bruk som styringsverktøy for å kontrollere
at kommuner og skoler følger loven. Tilsynet har
over tid utviklet seg i retning av et inspeksjonssys-
tem som vektlegger evaluering og kvalitetssikring
slik tilfellet er i andre europeiske land. I tillegg er
evidensbaserte tilnærminger til styring av utdan-
ning blitt introdusert i tilsynene, som igjen inne-
bærer at nye forståelser av profesjonalitet vinner
terreng. Disse utviklingstrekkene er stimulert av
internasjonale trender som vektlegger markedsori-
entering, resultatvurdering og mer detaljert retts-
lig og sentralisert regulering. Spørsmålet er om og
hvordan økt rettslig regulering og kontroll bidrar
til at elevers rettigheter ivaretas. Fortolkningen av
lover innebærer alltid elementer av skjønn knyt-
tet til bruken av reglene og håndteringen av dem
i spesifikke situasjoner. De praktiske sidene ved
saker reiser en rekke spørsmål og dilemmaer for
lærere og skoleledere som i sitt daglige virke må
håndtere mange og delvis motstridende hensyn
og interesser. Det må gjøres prioriteringer ut fra
økonomiske og faglige ressurser, og kravet til
hurtighet i beslutningsfasen kan stå i kontrast til
en forventning om grundighet i saksbehandling
knyttet til elevers lovfestede rettigheter.
LEXEL-prosjektet
Siden skoleledere og lærere sjelden har juri-
disk utdanning, er det interessant å undersøke
hvordan de forholder seg til og anvender lover
og reguleringer, og hvordan de utøver sitt pro-
fesjonelle skjønn. Dette var bakgrunnen for pro-
sjektet LEXEL (Legal Standards and Professional
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
62