68 / 100
& Adams, 2008). Dette skiftet har sitt utgangs-
punkt i et endret syn på læreres læring og praksis,
der man legger mer vekt på konteksten (Svendsen
&Marion, 2014). De endrede holdningene rundt
læreres kompetanseutvikling innebærer at man
går vekk fra tradisjonelle «stunts» i form av korte
kurs og over til utviklingsarbeid som strekker seg
over tid. Det innebærer samtidig en overgang
fra individuell til kollektiv læring (Putnam &
Borko, 2000; Borko, 2004; Watson & Manning,
2008, Svendsen, 2012). Lærere som samarbeider
rundt profesjonell læring, undervisning, og om
å sammen utvikle ny kunnskap, danner det som
kalles for et profesjonelt læringsfellesskap (Harris
& Jones, 2010).
Når det skal jobbes med kompetanseutvikling
hos lærere, bør det ifølge Tytler (2007) settes et
skille mellom kunnskapsoverføring og kompe-
tanseutvikling. Det sistnevnte omfavner læreres
profesjonelle utvikling og tar i betraktning kontek-
sten lærerne jobber i. Dette er viktig, siden læreres
læring er kompleks og involverer mange ulike
elementer (Opfer & Pedder, 2011). Til tross for
dette skiftet av holdning til kompetanseutvikling
trenger det ikke å være en motsetning mellom det
å heve læreres kompetanse innen den tradisjonelle
kunnskapsoverføringstradisjonen og det å heve
læreres kompetanse med utgangspunkt i læreres
behov for utvikling og i samarbeid med mentorer
eller tilbydere. Forskning i dette kunnskapsfeltet
foreslår at begge tradisjonene kan fungere godt,
betinget av at lærings- og utviklingsprosessen er
initiert og oppfattet som nyttig av lærerne selv i
deres egen skolekontekst (Timperley et. al., 2007).
SUN tok utgangspunkt i dette skiftet fra kunn-
skapsoverføring til kunnskapsutvikling som skjer
sammen med lærere i deres læringsfellesskap. De
grunnleggende prinsippene i SUN var derfor:
1) læreres læring skjer på egen skole; 2) lærere
utvikler egen praksis, ikke med utgangspunkt i at
noen forteller dem hva de skal utvikle eller endre;
3) læreres læring er forankret i samarbeid; 4)
Post-it-lapper som representerer
fokusområder fra lærerne etter en felles
idemyldring om hva de selv mente de
hadde behov for å videreutvikle på
egen skole. Det er viktig at lærerne selv
definerer egne utviklingsbehov i en slik
prosess, og kompetanse-
utviklingen tok tak i disse temaene.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
68