Bedre skole nr. 2-2017

Forskerne har pekt på en rekke stressfaktorer i

læreryrket. Noen av disse er spesifikke for lærer-

yrket, mens andre faktorer kan observeres i mange

yrker. Av stressfaktorer som mange forskere har

identifisert blant lærerne, kan vi nevne: arbeids-

mengde og tidspress, disiplinproblemer, uklare

rolleforventninger, mangel på medinnflytelse på

beslutninger på skolenivå, manglende anerkjen-

nelse, lav lønn og konflikter med kolleger, skolens

ledelse eller foreldre (se Betoret, 2009; Fernet

m.fl.

, 2012; Klassen og Chiu, 2011; Skaalvik og

Skaalvik, 2011a).

Selv om forskningen på lærernes opplevelse

av arbeidet har fokusert mest på stress og kon-

sekvenser av stress, viser den også at de aller

fleste lærere trives med arbeidet og er engasjert

i undervisningen. I en undersøkelse av 2249

norske lærere svarte for eksempel 77 prosent av

lærerne at de trivdes godt, mens bare 4 % svarte

at de ikke trivdes (Skaalvik & Skaalvik, 2009). I

en intervjuundersøkelse av 36 lærere fant vi fem

hovedkategorier av motivasjonsfaktorer eller

trivselsfaktorer: (1) selve undervisningen, sam-

været med elevene og det å se at elevene lærer og

utvikler seg, (2) opplevelse av mestring, som også

er knyttet til å se at elevene lærer og er motivert

for skolearbeidet, (3) variasjon i arbeidet, (4) au-

tonomi, og (5) samarbeid med kolleger (Skaalvik

og Skaalvik, 2012).

Resultatene fra lærerforskningen kan synes pa-

radoksale. De vitner både om høy trivsel og høyt

stressnivå. Disse resultatene var utgangspunktet

for den undersøkelsen vi skal presentere her. Un-

dersøkelsen hadde flere formål:

•

å kartlegge lærernes opplevelse av arbeidet

og arbeidsforholdene

•

å se nærmere på variasjonen mellom skoler

•

å analysere sammenhenger mellom (a)

stressfaktorer og motivasjonsfaktorer og (b)

mestringsforventning, trivsel, symptomer på

utbrenthet og ønske om å forlate yrket.

Den foreliggende undersøkelsen

I april og mai 2016 gjennomførte vi en undersø-

kelse hvor det deltok 1145 lærere fra grunnskolen

og videregående skole. Det ble trukket et tilfeldig

utvalg på 32 skoler (10 videregående skoler og 22

grunnskoler) fra fire fylker i Midt-Norge og Nord-

Norge. Alle lærerne på disse skolene ble invitert

til å delta gjennom å fylle ut et spørreskjema. Av

disse deltok 81 % (N = 1145).

Undersøkelsen ble gjennomført som en survey.

Lærerne fylte ut et spørreskjema hvor de tok stil-

ling til ulike utsagn og spørsmål. Hver variabel, for

eksempel trivsel, ble målt gjennom tre til ni utsagn.

Eksempler på utsagn er vist i tabell 1–4. På de fleste

utsagnene svarte lærerne ved å markere grad av

enighet eller uenighet i hvert utsagn på en seksdelt

skala fra «Helt uenig» (1) til «Helt enig» (6).

Lærerne fra videregående skole besvarte også

det samme spørreskjemaet i september 2015, noe

som gjorde det mulig å kontrollere om tidspunktet

på året hadde betydning for svarene. I videregå-

ende skole fant vi ingen betydelige forskjeller i

resultatene i september og april/mai, og vi presen-

terer derfor bare resultater fra april/mai i denne

artikkelen.

Undersøkelsen ble gjennomført med økono-

misk støtte fra Utdanningsforbundet.

Resultater

Trivsel, engasjement, tilhørighet og

mestringsforventning

Resultatene viste høy grad av trivsel, engasjement

og tilhørighet til skolen. Det er eksemplifisert

gjennom svarfordelingen på tre utsagn om triv-

sel (se tabell 1). Tabell 1 viser at svarfordelingen

varierer noe med hvordan utsagnene er formulert.

Likevel er helhetsbildet at lærerne har høy trivsel

i arbeidet. Eksempelvis markerte 87 prosent av

lærerne klar enighet i at de trivdes med å være

Tabell 1. Svarfordelinger på tre utsagn om trivsel

Svar-

fordeling

Jeg trives med

å være lærer

Jeg gleder meg til

hver dag på skolen

Arbeidet som lærer

er utrolig givende

1 Helt uenig 0,0 %

0,7 %

0,1 %

0,9 %

2,4 %

0,6 %

1,6 %

7,4 %

3,0 %

10,6 %

21,3 %

13,9 %

31,8 %

40,5 %

35,8 %

6 Helt enig 55,2 %

27,8 %

46,6 %

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang