Bedre skole nr. 2-2017

70 / 100

også uttrykk for at ved å samarbeide med kollegaer
ble de tryggere i utforskende undervisningsfor-
mer, og det var godt å kunne støtte seg til kollegaer
om de ble usikre. Lærerne sa at det generelt ble
en holdningsendring til det å diskutere fag når de
møtte kollegaer, noe som ga dem sterkere tilhø-
righet til egen fagavdeling på skolen. De fant det
svært nyttig å kunne diskutere og reflektere over
undervisningsopplegg med egne kollegaer, og
dette opplevdes sommotiverende i prosessen med
å utvikle egne undervisningsopplegg, og gjorde
dem mer åpne for nye undervisningsressurser.
En av konklusjonene fra dette forskningspro-
sjektet var at en hensiktsmessig profesjonsutvik-
ling nås når lærerne får tid og rom for refleksjon og
tid til å erfare hvordan ny praksis kan bli utviklet
ut fra eksisterende praksis. Det er skolens ledelse
som har hovedansvaret for at lærerne skal få dette
handlingsrommet. Forholdene må legges til rette
for dette arbeidet ved den enkelte skole. Lærere
trenger mye forberedelse og tid til å implementere
nye tilnærmingsmåter i undervisningen. I et sko-
leutviklingsperspektiv er læring og kompetanse-
utvikling som skjer gjennom samarbeid med egne
kollegaer mer effektivt enn kompetanseutvikling
som skjer individuelt, men samarbeid alene er ikke
noen garanti for at lærere utvikler sin undervis-
ningspraksis. Lærerne trenger også tid og støtte
til dette for å kunne bidra til å utvikle en kultur
for læring og utvikling.
Dette forskningsprosjektet viser at det kan ut-
vikles endringer i læreres metodiske og didaktiske
kunnskap rundt bruk av utforskende undervisning
dersom lærerne selv får definere eget behov for
kompetanseutvikling. Lærerne må erfare nytten
av ny kunnskap om kompetanseutvikling i skolen
skal lykkes.
NOTER
1 Svendsen, B. (2016). Teachers experience from a school-
based collaborative teacher professional development
(TPD) programme: Reported impact on professional
development. Teacher Development, 20(3), 313-328.
2 SUN-prosjektet (Skoleutvikling i naturfag) var et nasjo-
nalt pilotprosjekt som hadde til mål å utvikle modeller for
kompetanseutvikling for naturfaglærere. Kompetanseut-
viklingen tok utgangspunkt i lærernes egen praksis og tok
sikte på at lærerne, i et praksisfellesskap på egen skole,
videreutviklet egen undervisningspraksis, i retning av mer
utforskende naturfagundervisning.
litteratur
Borko, H. (2004). Professional development and teacher learning: Mapping
the terrain. Educational Researcher, 33 (8), 3-15.
Harris, A., & Jones, M. (2010). Professional learning communities and
system improvement. Improving Schools, 13 (2), 172-181.
Hewson, P.W. (2007). Teacher Professional Development in Science. I: S.K.
Abell & N.G. Lederman (red.). Handbook of Research on Science Education,
1179-1203. Mahwah: Lawrence Erlbaum.
Krajcik, J., Mamlok, R., & Hug, B. (2001). Modern content and the enter-
prise of science: Science education in the twentieth century. I: L. Corno (red.),
Education across a century: The centennial volume, 205-238. Chicago, IL:
National Society for the Study of Education.
Loucks-Horsley, S., & Matsumoto, C. (1999). Research on professional
development for teachers of mathematics and science: The state of the scene.
School Science and Mathematics, 99, 258-271.
Opfer, V.D., & Pedder, D. (2011). Conceptualizing Teacher Professional
Learning. Review of Educational Research, 81(3), 376-407.
Pickering, J. (2007). Teachers` professional development. Not whether or
what, but how. I: J. Pickering, C. Daly & N. Pachler (2007) (red.). New
Designs for Teachers` Professional Learning, 192-216. University of London:
Institute of Education.
Putnam, R.T., & Borko, H. (2000). What do new views of knowledge
and thinking have to say about research on teacher learning? Educational
Researcher, 29(1), 4-15.
Svendsen, B. (2012). Naturfaglæreres kompetanseutvikling i skolenes lærings-
fellesskap. Rapport fra SUNT- prosjektet. NTNU:
documents/2004699/584fc043-0898-4d45-b968-b647f470fa1f>
Svendsen, B. (2015). Mediating artifact in teacher professional develop-
ment. International Journal of Science Education, 37(11), 1834-1854.
Svendsen, B., & Marion, P.V. (2014). A school-based teacher professio-
nal development programme for science teachers: Participants reports on
perceived impact over time. I: Science education research for evidence-based
teaching and cohorence in learning (Proceedings of the ESERA 2013 Con-
ference). Nicosia, Cyprus: ESERA 2014 ISBN 978-9963-700-77-6. NTNU:
Svendsen%20van%20Marion%20%2010%20FEBR%202014.pdf>
Timperley, H., Wilson, A., Barrar, H., & Fung, I. (2007). Teacher profes-
sional learning and development. Best Evidence Synthesis Iteration [BES].
International Academy of Education. International Bureau of education.
Tytler, R. (2007). School Innovation in Science: A Model for Supporting
School and Teacher Development. Research in Science Education, 37, 189-216.
Vescio, V., Ross, D., & Adams, A. (2008). A review of research on the im-
pact of professional learning communities on teaching practice and student
learning. Teaching and Teacher Education, 24, 80-91.
Watson, R., & Manning, A. (2008). Factors Influencing the Transfor-
mation of New Teaching Approaches from a Programme of Professional
Development to the Classroom. International Journal of Science Education,
30 (5), 689- 709.
Bodil Svendsen er prosjektleder ved Talentsenteret
ved Vitensenteret i Trondheim. Hun har arbeidet 17
år i skolen, hovedsakelig i videregående skole, og 11
år ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Bodil
har doktorgrad i naturfagdidaktikk med fokus på
utforskende naturfagundervisning. Hun er også med-
forfatter i Senit, Gyldendals læreverk i naturfag for
videregående opplæring.
Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang 70