Bedre skole nr. 2-2017

66 / 100

rektorene i vårt materiale i utgangspunktet løser
utfordringer med utgangspunkt i erfaringsbasert
og praktisk kunnskap, og at de aktiverer den for-
melle kunnskapen når de stilles til ansvar, enten
gjennom klagesaker eller når de er gjenstand for
tilsyn?
De nye systemene for kvalitetssikring kan være
et viktig bidrag for å sikre at elevers rettigheter
i større grad ivaretas. Samtidig er de uttrykk for
en mer detaljert rettslig regulering og en ten-
dens til å ramme inn problemer og konflikter
med henvisning til lover. Det kan bety at peda-
gogiske problemstillinger i økende grad forstås
og håndteres som spørsmål om rett og galt. Men
det handler også om hvordan juridiske begreper
fylles med mening av skolens personale (Bergh
& Arneback, 2016). Skolens personale må bli mer
bevisst de resonnementer som ligger til grunn
for de valgene man gjør og hvilket kunnskaps-
grunnlag skjønnet bygger på. Det innebærer
for det første at skolejuss må tematiseres både i
lærerutdanning og i rektorutdanning. Dessuten
er det nødvendig at de dilemmaene som oppstår
i skjønnsutøvelsen, må diskuteres og problema-
tiseres i kollegiet på skolen, i rektorkollegiet, i
samhandlingen mellom skoleeier og skole, og
mellom nasjonale og lokale myndigheter og den
enkelte skole.
Skolens legitimitet er avhengig av at den lyk-
kes i å forvalte sitt ansvar i samsvar med krav til
rettssikkerhet for alle elever. LEXEL-prosjektet
viser betydningen av å styrke både det rettslige og
pedagogiske skjønnet hos skoleledere og lærere
som skal håndheve loven i praksis.
litteratur
Andenæs, K. (2006). Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens
maktpotensial; symposium: Rettsliggjøring. Tidsskrift for samfunnsforskning,
47(4), 587-600.
Andenæs, K. (2016). Metode for tilsyn: en juridisk og rettssosiologisk vur-
dering av hjelpemidlene for gjennomføring av tilsyn i skolen. I: K. Andenæs
og J. Møller (red): Retten i skolen: mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo:
Universitetsforlaget.
Barneombudet (2017). Uten mål og mening. Elever med spesialundervis-
ning i skolen. Barneombudets fagrapport 2017. Lastet ned fra <http://barne-
>
Bergh, A. og Arneback, E. (2016). Hur villkorar juridifieringen lärarprofes-
sionens arbete med skolans kunskaper och värden? Utbildning Och Demokrati,
25(1), 11-31.
Grimen, H. og Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I: A. Molander
og L.I. Terum (red): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Haug, P. (2014). Kompetanse for spesialundervisning. Bedre Skole, 2014(3),
81-83.
Hult, A. og Lindgren, J. (2016). Med lagen som rättesnöre: kunskapsformer
i lärares arbete mot kränkande behandling. Utbildning Och Demokrati, 25(1),
73-93.
Jakhelln, H. og Møller, J. (2016). Retten i skolen: styring og sikring. I:
K. Andenæs og J. Møller (red): Retten i skolen: mellom pedagogikk, juss og
politikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Jakhelln, H. og Welstad, T. (2012). Overordnede perspektiv på utdan-
ningsretten. I: H. Jakhelln og T. Welstad (red), Utdanningsrettslige emner.
Oslo: Cappelen Damm.
Møller, J. og Karseth, B. (2016). Profesjonell skjønnsutøvelse og kravet til
tilpasset opplæring. I: K. Andenæs og J. Møller (red.): Retten i skolen: mellom
pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Møller, J. og Ottesen, E. (2016). Et godt psykososialt miljø – rettslig
regulering og yrkesetiske normer. I: K. Andenæs og J. Møller (red): Retten i
skolen: mellom pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Møller, J og Sivesind, K. (2016). Rektorers blikk på opplæringslovens
rettslige regulering. I: K. Andenæs og J. Møller (red): Retten i skolen: mellom
pedagogikk, juss og politikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Ottesen, E., Jeppesen, S. og Kelder, K. (2016). Rektor i et spenningsfelt:
Mellom skolens rammer og forventninger til tilpasset opplæring. I: K. An-
denæs og J. Møller (red): Retten i skolen: mellom pedagogikk, juss og politikk.
Oslo: Universitetsforlaget.
Jorunn Møller er professor i pedagogikk
ved Institutt for lærerutdanning og skole-
forskning, Universitetet i Oslo. Møllers
forskningsinteresser er innenfor pedago-
gisk ledelse, styring og ansvarliggjøring av
skolen. Hun har ledet flere større forsknings-
prosjekter, er involvert i internasjonale for-
skernettverk som «International Successful School Principalship
Project»(ISSPP) og «Leading Democratic Schools» (LE@DS). Hun
har publisert mange bøker og artikler om ledelse og styring av
grunnskole og videregående skole, nasjonalt og internasjonalt.
Eli Ottesen er professor i pedagogikk
ved Institutt for lærerutdanning og skole-
forskning, Universitetet i Oslo. Ottesens
forskningsinteresser er knyttet til styring
og ledelse i grunnskole og videregående
skole, skolelederes og læreres læring og
veiledning av lærere og ledere. Hun har
deltatt i forskningsprosjekter om styring
av utdanning, IKT i utdanning og praksis i
lærerutdanningen.
Jorunn Møller og Eli Ottesen har deltatt i prosjektet «Legal Standards and
Professional Judgement in Educational Leadership» som nylig er avslut-
tet, Jorunn Møller som prosjektleder. Prosjektet var et samarbeid mellom
pedagoger, jurister og rettssosiologer. Resultater fra prosjektet er samlet i
boka Retten i skolen – mellom pedagogikk, juss og politikk (2016), redigert av
Kristian Andenæs og Jorunn Møller.
Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang 66