Bedre skole nr. 2-2017

elevene. Vår vurdering er derfor at dette er to om-

råder som bør styrkes både i lærerutdanningen og

i etterutdanning av lærere.

Sammenheng mellom opplevd skolemiljø

og lærernes mestringsforventninger, trivsel,

symptomer på utbrenthet og ønske om å slutte

Tabell 3 og 4 gir et bilde av i hvilken grad lærerne

opplever at de spesifiserte motivasjonsfaktorene

og stressfaktorene er til stede i skolehverdagen.

De gir likevel ikke noen indikasjon på hva disse

faktorene betyr for lærernes mestringsforventnin-

ger, trivsel, symptomer på utbrenthet og ønske om

å slutte. Sammenhenger mellom opplevd skole-

miljø og lærernes mestringsforventninger, trivsel,

symptomer på utbrenthet og ønske om å slutte er

derimot vist i figur 1. Figuren viser resultatet av en

sti-analyse. Utgangspunktet for sti-analysen er en

teoretisk modell av relasjoner mellom variablene.

Analysen viser styrken av relasjonene mellom

variablene når det er kontrollert for andre varia-

bler i modellen. Tallene i figuren representerer

regresjonskoeffisienter, som teoretisk kan variere

fra – 1 til + 1. Bare statistisk signifikante koeffisi-

enter er inkludert i figur 1.

For å forenkle modellen har vi slått sammen

motivasjonsfaktorer og stressfaktorer som kor-

relerer høyt. Disiplinproblemer og lav elevmotiva-

sjon er slått sammen til én stressfaktor, mens støt-

tende kollegialt miljø, positivt forhold til skolens

ledelse, kollektiv kultur og verdisamsvar, som er

høyt interkorrelert, er slått sammen til én moti-

vasjonsfaktor som vi betegner som «verdisamsvar

og støttende sosialt miljø». Disse forenklingene av

modellen gjør den lettere å lese, men gir samtidig

et grovt bilde av betydningen av forholdene i ar-

beidsmiljøet. I analysene ble det kontrollert for

skoletrinn (grunnskolen og videregående skole).

Figur 1 viser at både tidspress og disiplinpro-

blemer/lav elevmotivasjon predikerer stress og

utmattelse. Sammenhengen mellom disse stress-

faktorene og utmattelse er delvis indirekte, som

et resultat av økt stress. Til sammen forklarer

disse variablene 53 % av variasjonen i lærernes

Fotomontasje:

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang