83 / 100
seg forholdsvis gjenkjennbare og etablerte andre-
språksengelsker, for eksempel indisk-engelsk og
nigeriansk-engelsk. De har altså til en viss grad
løsrevet seg fra normene fra den indre sirkelen og
utviklet sine egne; de er
norm-developing
. Utenfor
begge disse sirklene plasserte Kachru landene der
engelsk har status som fremmedspråk. Her finner
vi Norge, sammen med blant andre Kina, Brasil,
Russland og Spania – svært ulike land, men med
det til felles at engelsk ikke er offisielt første- eller
andrespråk. I disse landene undervises engelsk i
skolen, og tradisjonelt har man sett til den indre
sirkelen for å finne språknormer, spesielt når
det gjelder uttale; disse landene har vært
norm-
dependent
.
Imidlertid er det nå 35 år siden denne model-
len så dagens lys, og de aller fleste språkvitere og
engelskforskere (inkludert Kachru selv) er enige
om at den er utdatert (Graddol, 2006). Kategori-
ene fungerer ikke lenger, fordi statusen til engelsk
har utviklet seg og tøyer sirkelgrensene: Noen før-
stespråksengelsker (for eksempel britisk-engelsk
og amerikansk-engelsk) blir tillagt mer verdi enn
andre, mange andrespråksbrukere er mer en-
gelskkyndige enn førstespråksbrukere, og mange
fremmedspråksbrukere kan mer om språket og
bruker det mer formålstjenlig enn både første- og
andrespråksbrukere. Dessuten er det flere land i
den utvidede sirkelen som ikke lenger er fullt så
norm-dependent
. I Bedre Skole nr. 1-2016 presen-
terte Rindal forskning som viser at noen norske
skoleelever vegrer seg for å bruke britisk-engelsk
eller amerikansk-engelsk som uttalemodeller,
fordi de ikke
er
briter eller amerikanere. En ameri-
kansk eller britisk aksent skurrer rett og slett fordi
norske elever er godt kjent med ulike engelsker og
de assosiasjonene som følger med ulike aksenter,
og britisk eller amerikansk passer ikke alltid inn
i deres identitet. Også mange lærere har sluttet å
vurdere elevene sine opp mot britiske og ameri-
kanske uttalemodeller og fokuserer isteden på flyt,
forståelighet og trygghet i muntlig språkbruk. Og
for de aller aller fleste er
norskengelsk
et ikke helt
fremmed begrep når man snakker om uttale. Det
er dette fenomenet denne artikkelen handler om.
Indre
Ytre
Utvidede
Figur 1. Kachrus konsentriske sirkler. Denne modellen gir
ikke lenger et godt bilde av engelskbrukere i verden.
Det er flere grunner til å rette oppmerksomhe-
ten mot norskengelsk og andre lands «lokale»
varianter av engelsk. Identitetsspørsmålet er én
grunn, en annen er at forskere har slått fast at det
er tilnærmet umulig å oppnå å høres ut som en
morsmålsbruker og at eksplisitt uttaleundervis-
ning ikke kan eliminere fremmedspråksaksent
(Derwing & Munro, 2005). En tredje grunn er at
vi i dag trenger engelsk for å kunne kommunisere
med mennesker rundt omkring i hele verden, og
de fleste av disse har ikke engelsk som morsmål.
Språkforskeren Jennifer Jenkins påpeker at enkel-
te «signaturer» i noen morsmålsvarianter faktisk
kan ha negativ effekt når det kommer til forståelse
( Jenkins, 2000). For eksempel er det ikke alltid
at en amerikansk uttale av /t/ gjør ordet «Italy»
(med en
flikk
slik at det nesten høres ut som
/ireli/) mer forståelig for andre enn amerikanere,
ei heller britisk-engelsk utelatelse av /r/ i ord som
«car» og «park». For ikke å snakke om uttalen i
helt vanlige morsmålsengelsker som for eksempel
britiske dialekter og sosiolekter. Disse morsmåls-
engelskene er for de aller fleste veldig vanskelige å
forstå, spesielt hvis det prates fort eller om saker
man ikke har greie på.
Læreplanen i engelsk definerer muntlige fer-
digheter som det å kunne «vurdere og tilpasse
uttrykksmåter til formål, mottaker og situasjon»
(KD, 2006, 2013). Noen ganger, enten man hjelper
spanske turister med å finne fram eller diskuterer
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
83