87 / 100
også virke som om vi blir ekstra fordomsfulle når
begrepet «norskengelsk» brukes eksplisitt (jf.
f.eks. Rindal, 2013; Risan, 2014). Når vi undersøker
holdninger til norsk-aksentuert engelsk uttale på
en mer indirekte måte, for eksempel gjennom en
masketest, er det ikke så ille likevel. Slike direkte
og indirekte holdninger kan være et interessant
tema i både engelsk- og norsktimer
2
. Holdningene
til de ikke-norske deltakerne i studien til Haukland
(2016) indikerer at det er helt innafor å la elevene
ha en norsk-engelsk aksent. Imidlertid betyr dette
slett ikke at man skal ignorere uttale helt i engelsk-
timene. Slik Rindal argumenterte for i artikkelen
«Riktig engelsk» i Bedre Skole nr. 1-2016, vil ulike
måter å snakke på egne seg til ulike situasjoner og
ulike formål.
I vurderingssituasjoner kan det være vanskelig
for en lærer å få rede på en elevs evne til å tilpasse
sin engelskuttale til kontekst og samtalepartner.
Verken vurderingssituasjoner eller helklassesam-
taler reflekterer autentiske engelske interaksjoner.
Men det er ingen umulig oppgave å høre på elev-
ene og påpeke dersom det er ting ved uttalen som
gjør dem vanskelige å forstå. Og omvendt: Hvis
det for læreren er enkelt å forstå hva en elev sier
på engelsk, vil det sannsynligvis være enkelt også
i «den virkelige verden», selv om lærer og elev
deler morsmål. Det går også an å bruke oppgaver
som involverer elevers bevissthet rundt egne kom-
munikasjonsstrategier til å vurdere kompetanse
til å tilpasse muntlig språk: Be elevene forberede
seg til tre forskjellige situasjoner hvor de bruker
engelsk muntlig, for eksempel spanjolen som har
gått seg vill, den polske håndverkerkollegaen, og
deltakelse i et onlinespill, og be så eleven analysere
sine egne strategier for muntlig språkbruk i disse
situasjonene. Da får elevene også jobbet med å
utvikle sin metaspråklige bevissthet.
Resultatene fra studien til Haukland viser at
lærere i hvert fall ikke trenger å bekymre seg for
at elevene deres ikke vil gjøre seg forstått selv om
de har (mer eller mindre sterk) norsk aksent når
de snakker engelsk. Det er heller ikke noen som vil
like demmindre om de snakker med norsk aksent;
man blir ikke oppfattet som mindre vennlig eller
varm selv om man har en tydelig norsk aksent.
Hvis elever ønsker å bli forbundet med høyere
status kan de forsøke å sikte mot en morsmåls-
lignende aksent, men dette vil for det meste ha
en effekt på norske lyttere – og med dem trenger
man jo ikke å snakke engelsk.
NOTER
1 Av forskningsetiske årsaker ble deltakerne informert om
det faktiske formålet til slutt i spørreundersøkelsen og fikk
da muligheten til å trekke seg fra studien. (Ingen trakk
seg.)
2 I norskfaget kan man for eksempel snakke om holdninger
til begrepet «kebabnorsk» sammenlignet med hvordan
man oppfatter en slik multietnolekt uten å bruke selve
begrepet «kebabnorsk».
litteratur
Derwing, T.M., & Munro, M.J.
(2005). Second language accent and pronun-
ciation teaching: A research-based approach.
TESOL Quarterly, 39
(3), 379-397.
Garrett, P.
(2010).
Attitudes to language
. Cambridge: Cambridge University
Press.
Graddol, D.
(2006).
English next
. London: The British Council.
Hordnes, C.
(2013).
«Norwegian-English»: English native speaker's attitudes
to Norwegian-accented English
. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.
Jenkins, J.
(2000).
The Phonology of English as an International Language
.
OUP Oxford.
Kachru, B.
(1985). Standards, codification and sociolinguistic realism: The
English language in the outer circle. I: R. Quirk & H. G. Widdowson (Red.),
English in the world: Teaching and learning the language and literatures
(s.
11-30). Cambridge: Cambridge University Press.
KD.
(2006, 2013).
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i engelsk
. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Rindal, U.
(2013).
Meaning in English: L2 attitudes, choices and pronunciation
in Norway.
Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo.
Rindal, U.
(2016). «Riktig» engelsk uttale.
Bedre skole, 1
, s. 79-84.
Risan, M.
(2014).
«Fake it till you make it» – Attitudes towards L2 accents
among prospective English teachers in Norway.
Masteroppgave, NTNU.
Ulrikke Rindal
er førsteamanuensis i engelsk
didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og sko-
leforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Hun er
medlem av forskergruppen SISCO, og forsker på
sosiolingvistiske aspekter ved læring og undervisning
av engelsk. Rindal underviser i engelsk didaktikk på
praktisk-pedagogisk utdanning og for lektorstudenter
på masterprogrammet.
Ola Haukland
er utdannet lektor med master i en-
gelsk fagdidaktikk fra Institutt for lærerutdanning og
skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Han har
jobbet som lærer i engelsk og spansk i videregående
skole og har i lang tid hatt stor interesse for dialekter
og uttale bade på norsk og engelsk.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
87