90 / 100
Strid om lærebøkenes språk
Et annet konfliktområde var lærebøkenes språk.
Språk er som kjent et tema som skaper sterke
reaksjoner i vårt land, og lærebøkene har gjerne
vært i sentrum. Kampen for lærebøker på begge
målformer har vært lang i Norge, helt siden fol-
keskoleloven av 1889 (med en presisering i 1892)
slo fast at de da nyopprettede skolestyrene i kom-
munene skulle bestemme målformen i skolen.
Kampen mellom våre to sidestilte målformer
i lærebøkene var en ting. Også innad i de to mål-
formene var det strid. I 1939 gjorde skolestyret i
Oslo vedtak om at en skulle benytte de radikale
bokmålsformene i lærebøkene: «snø», «kvit»,
«fram», og bøyningsformer som «sola», «husa»,
«rusla». Så kom krigen, og folk fikk annet enn
bøyningsformer å tenke på. Men etter krigen blus-
set striden om de radikale formene opp. Det var
bokbål og overklistring av former i elevenes bøker.
Debatten raste i avisene, og en foreldreaksjon
ledet av Riksmålsforbundet samlet over 400 000
underskrifter. En av dem som fikk gjennomgå, var
lærebokforfatteren Hans Bergersen. Han var blant
annet leder av den departementale komiteen som
utarbeidet normalen for lærebøker, og han ledet
arbeidet med å revidere Nordahl Rolfsens lesebø-
ker etter gjeldende rettskrivning. «I det siste har
navnet ‘Hans Bergersen’ vært knyttet til utgivelsen
av en serie leseverk. Få navn i nyere norsk ånds-
historie har vært så utskjelt», skrev Odd Eidem i
en artikkel i VG i 1954. Artikkelen har overskriften
«Spørsmål til Hans Bergersen», og både Eidem
og andres angrep på denne mannen må kalles ren
sjikane. Bergersen ble syndebukk og symbol på
den «forferdelige samnorsken». Det er ikke spøk
å gjøre endringer i lærebøkenes språk.
Strid om lærebøkenes verdiformidling
Også spørsmålet om lærebøkenes holdninger og
verdier har skapt konflikter. «Å lese
Kosmos 10
,
er som å lese en brosjyre fra ATTAC», hevdet
Frp-politikeren Sylvi Listhaug i et debattinnlegg
i Dagbladet 22. april 2010. Artikkelen har tittelen
«Hjernevask i skolen. Skolen er gjennomsyret av
venstreradikalt tankegods». Men strid om lære-
bøkenes ideologi er ikke av ny dato. På 1970-tal-
let ble særlig samfunnsfagsbøkene kritisert, både
fra høyresiden, med næringslivsorganisasjonen
Libertas i spissen, og fra venstresiden der forlaget
Pax utarbeidet et korrektiv til læreboka
Folk og
samfunn
før og nå.
Forlaget ga også ut
Fremad og
aldre glemme. Ei bok om norsk historie
. Den skulle
være ei alternativ historiebok bygd på en marxis-
tisk historie- og samfunnsforståelse. Den vakte
mye debatt og ble, kanskje ikke uventet, aldri
godkjent for bruk i skolen.
Et annet stridsemne var utviklingslæren. Oslo-
biskop Eivind Berggrav angrep på 1950-tallet
boka
Naturhistorie
av Andreas Holmsen og Ole
Andreas Strøm fordi den omtalte og plasserte
utviklingslæren på en slik måte at den var en hån
mot et kristent menneskesyn og kunne gi inntrykk
av at en avsatte Gud, skrev Berggrav i et brev til
Tittelbladet til en
bilde-abc utgitt
i Volda i 1815.
Fra
Norsk lærebok-
historie
.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
90