Table of Contents Table of Contents
Previous Page  91 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 91 / 100 Next Page
Page Background

departementet. Flere sluttet opp om kritikken, og

Cappelen forlag måtte omarbeide boka i de neste

utgavene. Også senere har bøker i lærebøkene

i kristendomskunnskap vært omstridt, kanskje

særlig etter at faget ble et fellesfag for alle elever

uavhengig av religion og livssyn.

Lærebøkene og deres historie er viktig

Lærebøker er en viktig og mektig litteratur. De er

en konkretisering av skolelover og læreplaner og

utøver slik betydelig makt. Planer kan være mer

eller mindre detaljerte, men uansett må de tolkes

og konkretiseres. Hva løftes fram, og hva ties det

om? Hvilke tekster skal elevene møte? Dette er

blitt særlig viktig etter at godkjenningsordningen

for lærebøker ble opphevet i år 2000 og etter at

læreplanene nå angir mål for opplæringen og ikke

hva innholdet i undervisningen skal være. Læreren

står i prinsippet fritt til å velge sitt stoff, men lære-

bøker og andre læremidler gir betydelige føringer.

Det vet alle som har vært i et klasserom.

Lærebøker bidrar til å etablere en kanon. Da

terroren rammet oss 22. juli 2011, kunne tusen-

vis av mennesker synge «Til ungdommen» av

Nordahl Grieg, også fordi de kjente dette diktet

takket være skolens lærebøker. «Itt´no knussel»

sier vi når vi vil ta litt hardt i. Vi har det fra Bar-

bra Rings «Marte Svennerud». Fortellingen om

denne rause landhandleren har stått i lesebøkene

til flere generasjoner elever og er en del av en

norsk kanon, selv om mange av oss ikke lenger

husker hvor vi har formuleringen fra. Men kanon

er ikke bare skjønnlitterære tekster og faste ut-

trykk. De aller fleste som har vokst opp i Norge

de siste 150 årene, kjenner for eksempel bildet av

Eidsvollsbygningen. De har møtt det i lærebøkene.

Tidligere tiders lærebøker gir et unikt innblikk i

hva som har vært oppfattet som viktige tekster,

bilder, kunnskaper, holdninger og verdier. Enkelte

ønsker for tiden å etablere en norsk kanon. Da kan

det være en idé å gjøre seg kjent med tidligere

tiders lærebøker, for få steder er utviklingen av en

kanon så tydelig som i lærebøkene.

Lærebøker er også viktige i det enkelte barnets

liv. Helt siden 1700-tallet har lærebøker vært en

sentral kilde til kunnskap om så vel språk, historie,

natur og regning, som religion og politikk for alle

som vokser opp i dette landet. I tidligere tider, da

tilgangen på skrevne tekster var få, presenterte læ-

rebøkene kanskje skriftkulturen for barn for første

gang. I lærebøkene møtte de fortellinger om histo-

riske begivenheter, beskrivelser av naturfenome-

ner og fjerne steder, dikt og fortellinger fra norsk

og utenlandsk skjønnlitteratur. Lærebøkene åpnet

for en verden som var større enn den hjemlige.

I dag har barn tilgang på alle de tekster og all

den informasjon de måtte ønske, og mer enn de er

i stand til å benytte. I dag er det viktig at skolens

Venstre: Bruk av store

trykte bokstaver var nytt og

kom med Fra Gundersen &

Munchs

Min første læsebok

(1916).

Midten: Joachim Grøgards

fargerike illustrasjoner av

aktive barn i

Nå regner vi

(1953).

Høyre: Omslaget til Hæreid

& Amundsens

«Vi ere en

nasjon» Norges- og verdens-

historie

illustrerer stem-

ningen i Norge i de første

etterkrigsårene (1950). Alle

illustrasjonene er hentet fra

Norsk lærebokhistorie

.

Bedre Skole nr. 2

2017 – 29. årgang

91