91 / 100
departementet. Flere sluttet opp om kritikken, og
Cappelen forlag måtte omarbeide boka i de neste
utgavene. Også senere har bøker i lærebøkene
i kristendomskunnskap vært omstridt, kanskje
særlig etter at faget ble et fellesfag for alle elever
uavhengig av religion og livssyn.
Lærebøkene og deres historie er viktig
Lærebøker er en viktig og mektig litteratur. De er
en konkretisering av skolelover og læreplaner og
utøver slik betydelig makt. Planer kan være mer
eller mindre detaljerte, men uansett må de tolkes
og konkretiseres. Hva løftes fram, og hva ties det
om? Hvilke tekster skal elevene møte? Dette er
blitt særlig viktig etter at godkjenningsordningen
for lærebøker ble opphevet i år 2000 og etter at
læreplanene nå angir mål for opplæringen og ikke
hva innholdet i undervisningen skal være. Læreren
står i prinsippet fritt til å velge sitt stoff, men lære-
bøker og andre læremidler gir betydelige føringer.
Det vet alle som har vært i et klasserom.
Lærebøker bidrar til å etablere en kanon. Da
terroren rammet oss 22. juli 2011, kunne tusen-
vis av mennesker synge «Til ungdommen» av
Nordahl Grieg, også fordi de kjente dette diktet
takket være skolens lærebøker. «Itt´no knussel»
sier vi når vi vil ta litt hardt i. Vi har det fra Bar-
bra Rings «Marte Svennerud». Fortellingen om
denne rause landhandleren har stått i lesebøkene
til flere generasjoner elever og er en del av en
norsk kanon, selv om mange av oss ikke lenger
husker hvor vi har formuleringen fra. Men kanon
er ikke bare skjønnlitterære tekster og faste ut-
trykk. De aller fleste som har vokst opp i Norge
de siste 150 årene, kjenner for eksempel bildet av
Eidsvollsbygningen. De har møtt det i lærebøkene.
Tidligere tiders lærebøker gir et unikt innblikk i
hva som har vært oppfattet som viktige tekster,
bilder, kunnskaper, holdninger og verdier. Enkelte
ønsker for tiden å etablere en norsk kanon. Da kan
det være en idé å gjøre seg kjent med tidligere
tiders lærebøker, for få steder er utviklingen av en
kanon så tydelig som i lærebøkene.
Lærebøker er også viktige i det enkelte barnets
liv. Helt siden 1700-tallet har lærebøker vært en
sentral kilde til kunnskap om så vel språk, historie,
natur og regning, som religion og politikk for alle
som vokser opp i dette landet. I tidligere tider, da
tilgangen på skrevne tekster var få, presenterte læ-
rebøkene kanskje skriftkulturen for barn for første
gang. I lærebøkene møtte de fortellinger om histo-
riske begivenheter, beskrivelser av naturfenome-
ner og fjerne steder, dikt og fortellinger fra norsk
og utenlandsk skjønnlitteratur. Lærebøkene åpnet
for en verden som var større enn den hjemlige.
I dag har barn tilgang på alle de tekster og all
den informasjon de måtte ønske, og mer enn de er
i stand til å benytte. I dag er det viktig at skolens
Venstre: Bruk av store
trykte bokstaver var nytt og
kom med Fra Gundersen &
Munchs
Min første læsebok
(1916).
Midten: Joachim Grøgards
fargerike illustrasjoner av
aktive barn i
Nå regner vi
(1953).
Høyre: Omslaget til Hæreid
& Amundsens
«Vi ere en
nasjon» Norges- og verdens-
historie
illustrerer stem-
ningen i Norge i de første
etterkrigsårene (1950). Alle
illustrasjonene er hentet fra
Norsk lærebokhistorie
.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
91