Table of Contents Table of Contents
Previous Page  89 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 89 / 100 Next Page
Page Background

Striden om lærebøkenes innhold og tekstutvalg

Da loven om fastskolen ble vedtatt i Stortinget i

1860, dreide mye av debatten seg om innholdet i ei

lesebok. Fra før var skolen en menighetsskole, der

kristendomskunnskap og lesing var de viktigste

fagene.

2

Nå kom de verdslige fagene for alvor inn

i skolen, og det interessante i vår sammenheng er

at disse nye fagene ble innført med en formulering

som sa at «Undervisningsgjenstandene» i tillegg

til de tidligere fagene, skulle være «Udvalgte Styk-

ker af Læsebogen, fornemmeligen saadanne der

angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskap og Histo-

rie».

3

Johan Sverdrup, som var en pådriver for å

få gjennom loven av 1860, sa i debatten at denne

formuleringen var det viktigste med hele loven,

fordi den brakte klarhet i at allmueskolen ikke bare

skulle handle om kristendomskunnskap og det

religiøse liv, men også om verdslig kunnskap og

danning til medborgerskap. Mange mente nem-

lig at skolens oppgave først og fremst var å lære

elevene kristendom og lesing. Hva skulle de da

med ei lesebok? Når de hadde lært å lese i abc-en,

kunne de holde seg til de religiøse tekstene. Men

Stortinget vedtok altså etter mye debatt at elevene

skulle ha ei lesebok og at de verdslige fagene på

denne måten skulle inn i skolen.

Denne leseboka fantes ikke, så den måtte lages,

og prosten Peder Andreas Jensen fikk oppdraget

.

Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet

kom ut i

1863 og besto av tre bind. Men boka ble svært om-

stridt, den utløste det sommorsmålshistorikeren

Torill Steinfeld har kalt «en av de største kultur-

konfliktene i vårt land»

4

. Foreldre klistret over

eller rev ut sider med tekster som de ikke likte.

Noen holdt barna hjemme fra skolen, og noen gikk

ut av statskirken og dannet sin egen menighet og

private skoler.

5

Striden foregikk i menigheter,

misjonsforeninger, skolelærerforeninger, aviser

og tidsskrifter over hele landet.

Striden om leseboka var selvsagt del av en

større strid på slutten av 1800-tallet, en strid om

skolens innhold og formål, en strid mellom en

grundtvigiansk og en pietistisk kristendomsforstå-

else – en verdikamp på mange plan. Konfliktene

omkring P.A. Jensens lesebok konkretiserte hva

kampen dreide seg om.

Forplantning hos mennesket ble ganske sent et tema i skolen. I Aasekjær & Heintz’

Plante-

og dyreliv: biologi for ungdomsskolen

fra 1971 er illustrasjoner over menneskets forplantning

av en eller annen grunn plassert sammen med en tegning av kaninens skjelett. Fra

Norsk

lærebokhistorie

.

Bedre Skole nr. 2

2017 – 29. årgang

89