89 / 100
Striden om lærebøkenes innhold og tekstutvalg
Da loven om fastskolen ble vedtatt i Stortinget i
1860, dreide mye av debatten seg om innholdet i ei
lesebok. Fra før var skolen en menighetsskole, der
kristendomskunnskap og lesing var de viktigste
fagene.
2
Nå kom de verdslige fagene for alvor inn
i skolen, og det interessante i vår sammenheng er
at disse nye fagene ble innført med en formulering
som sa at «Undervisningsgjenstandene» i tillegg
til de tidligere fagene, skulle være «Udvalgte Styk-
ker af Læsebogen, fornemmeligen saadanne der
angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskap og Histo-
rie».
3
Johan Sverdrup, som var en pådriver for å
få gjennom loven av 1860, sa i debatten at denne
formuleringen var det viktigste med hele loven,
fordi den brakte klarhet i at allmueskolen ikke bare
skulle handle om kristendomskunnskap og det
religiøse liv, men også om verdslig kunnskap og
danning til medborgerskap. Mange mente nem-
lig at skolens oppgave først og fremst var å lære
elevene kristendom og lesing. Hva skulle de da
med ei lesebok? Når de hadde lært å lese i abc-en,
kunne de holde seg til de religiøse tekstene. Men
Stortinget vedtok altså etter mye debatt at elevene
skulle ha ei lesebok og at de verdslige fagene på
denne måten skulle inn i skolen.
Denne leseboka fantes ikke, så den måtte lages,
og prosten Peder Andreas Jensen fikk oppdraget
.
Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet
kom ut i
1863 og besto av tre bind. Men boka ble svært om-
stridt, den utløste det sommorsmålshistorikeren
Torill Steinfeld har kalt «en av de største kultur-
konfliktene i vårt land»
4
. Foreldre klistret over
eller rev ut sider med tekster som de ikke likte.
Noen holdt barna hjemme fra skolen, og noen gikk
ut av statskirken og dannet sin egen menighet og
private skoler.
5
Striden foregikk i menigheter,
misjonsforeninger, skolelærerforeninger, aviser
og tidsskrifter over hele landet.
Striden om leseboka var selvsagt del av en
større strid på slutten av 1800-tallet, en strid om
skolens innhold og formål, en strid mellom en
grundtvigiansk og en pietistisk kristendomsforstå-
else – en verdikamp på mange plan. Konfliktene
omkring P.A. Jensens lesebok konkretiserte hva
kampen dreide seg om.
Forplantning hos mennesket ble ganske sent et tema i skolen. I Aasekjær & Heintz’
Plante-
og dyreliv: biologi for ungdomsskolen
fra 1971 er illustrasjoner over menneskets forplantning
av en eller annen grunn plassert sammen med en tegning av kaninens skjelett. Fra
Norsk
lærebokhistorie
.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
89