85 / 100
ulik grad av aksent. Alle lydopptakene ble katego-
risert etter aksentstyrke av et ekspertpanel med
lingvister, og for hvert klipp ble det foretatt en
grundig analyse av fonemer og intonasjon.
Lydopptakene ble så lagt inn i en nettbasert
spørreundersøkelse som ble besvart av 98 delta-
kere fra 27 forskjellige land. Deltakerne ble delt
i tre grupper: nordmenn, morsmålsbrukere av
engelsk, og ikke-morsmålsbrukere av engelsk
fra hele verden utenom Skandinavia. Deltakerne
trodde de var med på en slags markedsundersø-
kelse for å vurdere ulike personer til en snakkende
nettside for et herberge (
hostel
) i Oslo.
1
I spørre-
undersøkelsen evaluerte de hvert opptak på en
rekke skalaer: hvor forståelige de syntes personene
som snakket var, hvor høyt utdannet de hørtes
ut, hvor vennlige, varme, karismatiske, formelle,
osv. Disse evalueringene ble så kategorisert inn i
status
og
sosial attraktivitet
, med
forståelighet
for
seg. Tabell 1 presenterer kvalitetene som inngikk i
kategoriene
status
og
sosial attraktivitet
, med den
engelske originalen i parentes.
Tabell 1. Kvaliteter fra masketesten som inngikk
i kategoriene
status
og
sosial attraktivitet
Status
Sosial attraktivitet
profesjonell
(professional)
morsom (humorous)
utdannet (educated)
munter (cheerful)
organisert (organized) varm (warm)
pålitelig (trustworthy) karismatisk (charismatic)
intelligent (intelligent) vennlig (friendly)
selvsikker (confident)
bestemt (assertive)
Resultatene fra masketesten til Haukland (2016)
viser at de norske deltakerne var mer negative
til de norske aksentene enn de ikke-norske del-
takerne når det gjaldt
status
. Figur 2 viser at jo
sterkere norsk aksent, jo mindre utdannede, pro-
fesjonelle og selvsikre ble personene oppfattet.
Denne sammenhengen mellom styrke på aksenten
og oppfattet status gjaldt alle deltakergruppene,
men sammenhengen var mye sterkere for de
norske deltakerne; de ikke-norske deltakerne
vurderte norsk-aksentuert uttale mer positivt.
Når det gjaldt
sosial attraktivitet
, ble alle aksenter
oppfattet like positivt av alle deltakergrupper (se
Figur 3). Norsk-aksentuert uttale ser altså ikke ut
til å ha noen effekt på hvor vennlige, varme og
karismatiske vi oppfattes.
De norske deltakerne vurderte også de norske
aksentene som sterkere enn de ikke-norske del-
takerne. Verken morsmålsbrukerne eller de andre
ikke-norske deltakerne mente at en sterk norsk
intonasjon
betydde at personene hadde en sterk
norsk aksent; kun de mer «jaglandske» aksen-
tene med flere fonemiske avvik ble vurdert som
en «sterk utenlandsk aksent» av de ikke-norske
deltakerne. Det var også slik at selv de sterkeste
norske aksentene som var representert i studien,
ble oppfattet som fullt forståelige av samtlige del-
takergrupper.
I tillegg til masketesten intervjuet Haukland
(2016) en fokusgruppe bestående av fem unge
mennesker fra Polen, Nederland, Frankrike og
Canada. De hadde alle bodd i Norge en stund og
var kjent med den norsk-engelske aksenten, og de
ble bedt om å lytte til opptakene fra masketesten
og snakke fritt rundt inntrykkene de fikk av stem-
mene på opptakene. De positive vurderingene av
forståelighet fra spørreundersøkelsen finner vi
igjen i resultatene fra fokusgruppe-intervjuene. I
intervju-utdraget nedenfor forklarer deltakerne at
Figur 3. Sammenheng mellom vurdering av sosiale attraktivitetskvaliteter og
vurdering av aksent-styrke for norske deltakere (nordmenn), deltakere med
engelsk som morsmål (morsmålsbrukere) og ikke-morsmålsbrukere fra hele
verden utenom Skandinavia (utlendinger).
6
5,5
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
1
1,5
2
2,5
3
Gjennomsnittlig
vurdering av
SOSIAL
ATTRAKTIVITET
Positiv
Negative
AKSENT-STYRKE
Sterk aksent
Svak aksent
Sosial attraktivitet
Utlendinger
Nordmenn
Morsmålsbrukere
Lineær (Utlendinger)
Lineær (Nordmenn)
Lineær (Morsmålsbrukere)
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
85