80 / 100
er at sviktende motivasjon for skolearbeidet gir
seg andre utslag enn utagerende og forstyrrende
atferd når elevene blir eldre. Eldre elever kan rea-
gere med å melde seg ut mentalt eller fysisk, ikke
engasjere seg i skolearbeidet og å holde på med
andre ting enn skolearbeid.
Konklusjoner og drøfting
Stress og utmattelse
Denne undersøkelsen vitner om høy grad av stress
og utmattelse blant lærerne. Dette bekrefter også
resultater fra tidligere norsk og internasjonal
forskning. Derimot viser denne undersøkelsen
at lærerne, til tross for mye stress og utmattelse,
ikke har utviklet depersonalisering eller kyniske
holdninger til elevene. Dette vitner om at lærerne
er en yrkesgruppe med klare yrkesetiske verdier,
og stemmer godt med tidligere forskning som
viser at en viktig motivasjon for å arbeide som
lærer, er å arbeide med barn og unge og å bidra
til en positiv utvikling hos elevene (se Skaalvik
og Skaalvik, 2012). Resultatet reiser også tvil om
forestillingen om at utbrenthet er hyppig blant
lærerne. Holder vi oss til den mest vanlige defi-
nisjonen av utbrenthet som en kombinasjon av
utmattelse og kynisme, ser vi at bare ett av disse
kriteriene er framtredende hos lærerne i denne
undersøkelsen. En foreløpig konklusjon er der-
for at stress og utmattelse forekommer ofte blant
lærerne, men at dette bare i sjeldne tilfeller fører
til utbrenthet. Men det er viktig å understreke at
høy grad av stress og utmattelse blant lærerne er
alvorlig, både for lærerne og for elevene. Derfor er
det viktig å se på årsakene til stress og utmattelse.
Arbeidsmengde og tidspress var den klart vik-
tigste årsaken til stress og utmattelse. Dernest er
disiplinproblemer og elever som viser lav motiva-
sjon for skolearbeidet, en viktig årsak til stress og
utmattelse. Disse resultatene bekrefter hva lærerne
lenge har gitt uttrykk for, og at virkningsfulle tiltak
som reduksjon i arbeidsoppgaver og økt lærertett-
het ikke er blitt iverksatt. I stedet har lærerne over
flere år fått stadig nye oppgaver og blitt fortalt at
klassestørrelse ikke har noen betydning for elev-
enes læringsutbytte. Samtidig må vi stille spørsmål
om lærerutdanningen har hatt tilstrekkelig fokus
på at lærerstudentene trenger kunnskap om hva
som motiverer elevene til å yte innsats. Uten en
slik kunnskap vil mange lærere kunne oppleve å
komme til kort i møte med elevene.
For å forenkle figur 1 ble «Stor spredning i
elevenes kunnskaper og forutsetninger» ikke
inkludert i figuren. Analysene viste imidlertid at
variasjonen i elevenes forutsetninger ikke bidro
til å øke stress og utmattelse blant lærerne. Det er
et interessant funn, etter som lærerne vurderte
spredningen som svært stor. Igjen kan dette vitne
om profesjonelle og yrkesetiske holdninger blant
lærerne – elevene er ulike og det er noe en må for-
holde seg til som lærer. Men det kan også bety at
spredningen i elevenes forutsetninger har betyd-
ning for stress og utmattelse i den grad det fører
til tidspress og problemer med å motivere alle
elevene for skolearbeidet. Denne konklusjonen
styrkes ved at lærere som rapporterte stor spred-
ning i elevenes forutsetninger, også rapporterte
høyere tidspress og større problemer med elev-
enes motivasjon.
Trivsel
Til tross for at mange lærere rapporterte om
stress og utmattelse i arbeidet, fant vi høy trivsel,
engasjement og tilhørighet hos de fleste lærerne.
Viktige trivselsfremmende faktorer er et støttende
sosialt miljø og enighet ommål, verdier og virke-
midler i undervisningen. Det bør derfor være et
sentralt lederansvar å arbeide for å fremme et godt
sosialt miljø og en kollektiv kultur med en felles
forståelse av skolens mål og verdier. Samtidig er
det viktig å redusere stress blant lærerne, fordi
stress bidrar til lavere trivsel. Undersøkelsen vitner
også om at trivsel er helt avgjørende for lærernes
motivasjon for å fortsette i arbeidet.
Forskjeller mellom skolene
For mange av variablene i denne undersøkelsen
fant vi store forskjeller mellom skolene. Av plass-
hensyn har vi i figur 2 illustrert forskjellen mellom
skolene for én av variablene, kollektiv kultur. Selv
om vi i denne undersøkelsen har for få skoler til
å trekke sikre konklusjoner, ser vi en tendens til
en opphoping av problemer på noen skoler og
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
80