78 / 100
opplevelse av utmattelse. Tidspress, disiplinpro-
blemer og lav elevmotivasjon framstår som de en-
keltfaktorene i skolen som i sterkest grad forklarer
lærernes opplevelse av stress og utmattelse, også
når en inkluderer flere stressfaktorer i analysene
(se Skaalvik & Skaalvik, 2016).
Lærere som opplever store disiplinproblemer
og lav motivasjon blant elevene, har lavere mest-
ringsforventninger enn lærere som opplever min-
dre av disse problemene, mens tidspresset ikke
er signifikant relatert til mestringsforventning.
Det tyder på at de stressfaktorene som har størst
negativ betydning for lærernes mestringsfor-
ventninger, er stressfaktorer knyttet til elevene
og forholdet til elevene.
Lærere som opplever et positivt og støttende
forhold til kolleger, inkludert verdisamsvar, har
høyere mestringsforventninger og trivsel og lavere
depersonalisering eller kynisme, som er ett av de
tradisjonelle kriteriene på utbrenthet. Dette tyder
på at et støttende sosialt miljø og en følelse av at
egne verdier har støtte i miljøet, øker mestrings-
forventning og trivsel, men også at et støttende
miljø kan virke som en buffer mot utbrenthet.
Betydningen av mestringsforventning framgår
også tydelig av figur 1 – vår tolkning er at høye
mestringsforventninger bidrar til økt trivsel og
lavere grad av kynisme.
Vi fant ingen direkte sammenhenger mel-
lom motivasjonsfaktorene eller stressfaktorene
i arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon for å
slutte. Vi fant derimot indirekte sammenhenger.
Det betyr at betydningen av stressfaktorene og
motivasjonsfaktorene for ønsket om å slutte som
lærer er indirekte – via stress, mestringsforvent-
ning, trivsel og symptomer på utbrenthet. Den
sterkeste sammenhengen med motivasjon for å
slutte fant vi for trivsel. Her fant vi en sterk nega-
tiv sammenheng, som tyder på at trivsel gir den
sterkeste motivasjonen for å fortsette som lærer.
Resultatene som er vist i figur 1, bekrefter de
første analysene vi gjorde av lærerne i videregå-
ende skole, basert på data fra september 2016 (se
Skaalvik og Skaalvik, 2016, 2017).
Store forskjeller mellom skolene
Lærerne i denne undersøkelsen var hentet fra
10 videregående skoler og 22 grunnskoler. Selv
om antallet skoler er lavt, vitner resultatene om
svært store variasjoner skolene imellom. Det gjel-
der både for grunnskolene og de videregående
skolene. Det kan vi eksemplifisere ved å se på to
Tidspress
Motivasjon
for å slutte
.20
.15
.54
-.18
.21
.20
-.16
.36
.25
.22
-.24
.07
-.45
.18
-.37
.12
.52
Stress
Verdisamsvar/
støttende miljø
Disiplin/
motivasjon
Utmattelse
Kynisme
Trivsel
Mestrings-
forventning
Figur 1. Empirisk modell av sammenhenger mellom variabler i undersøkelsen
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
78