92 / 100
tekster, enten de formidles i ei lærebok eller på et
nettbrett, gir god leseoppdragelse.
Hva
er viktig
å lese, og
hvordan
er det viktig å lese? Lærebøker
formidler ikke bare tekster og kunnskapsstoff, de
lærer også elevene noe om hvordan man kan lese.
Er formålet først og fremst å finne «det rette sva-
ret»? Lærer elevene å stille spørsmål ved tekstene
de leser: hvem sier dette, hva er tatt med og hva
er valgt bort, hvilke kilder er brukt, er begrepene
velvalgte og vinklingen relevant? Og ikke minst;
åpner teksten for nye spørsmål? Kanskje bør vi i
sterkere grad diskutere hva slags leseoppdragelse
skolens læringsressurser gir, enten de er analoge
eller digitale. En slik diskusjon må også være tuftet
på kunnskap om den lange tradisjonen disse læ-
ringsressursene står i. Her kan Nordahl Rolfsens
syn på barn og læring fremdeles ha noe å si oss.
I forordet til
Lesebok for folkeskolen
som kom ut
første gang i 1892, skriver han:
Et aandeligt sundt og friskt barn kommer nemlig
aldrig til at holde af en pædagogisk barnebog,
hvis den kun er underholdende, hvis den er hvad
man pleier kalde en morskabsbog. Barnet vil
mer end at underholdes. Barnet vil vide, tænke,
føle, vokse og udvikles i alle retninger; det er en
naturtrang. Barnet vil have alvor i legen. Det har
et ubevidst krav paa personlighedens udvikling,
og først naar den pedagogiske barnebog paa den
rette maade imødekommer dette krav, kommer
barnet rigtigt til at holde af den.
6
Mange mener at læreboka i dag utfordres av digi-
tale medier. Men gjør den egentlig det? Digitale
medier gir opplagt mange muligheter som lære-
boka ikke har. Likevel, vi slipper jo ikke elevene løs
på nettet og lar dem finne stoff selv. Enten tekster
og kunnskapsstoff formidles gjennom en bok, på
pc eller på et nettbrett, må stoffet velges ut og
tilrettelegges pedagogisk. Da gir den tradisjonelle
læreboka forbilder, og det kan være noe å lære ved
å studere tidligere lærebøkers framstillingsform,
bruk av språklige bilder, samspillet mellom tekst
og visuelle virkemidler, pedagogiske grep og strate-
gier for å aktivisere og motivere elevene. Allerede
på 1700-tallet ga Erik Pontoppidan allmueskolelæ-
rerne det råd å bruke omskrivninger og språklige
bilder når tekster skulle forklares. I 1815 skrev Hans
Jacob Grøgaard i forordet til sin abc-bok: «Man
maa tale meget med Børnene om det læste». Det
er gode råd for tekstarbeid og kunnskapsformidling
enten barnet leser i bok eller på skjerm. Kanskje
er det et råd å hente fram for de av oss som synes
at tekstsamtalen er forsømt i skolen?
Lærebøker er også viktig i et samfunnsperspek-
tiv. De videreformidler de kunnskaper, holdninger
og verdier som vi synes er så sentrale at de må gis
videre til neste generasjon. De synliggjør viktige
sider ved vår skole- og utdanningshistorie, menta-
litets- og danningshistorie, kultur- og idéhistorie,
språk-, tekst- og sjangerhistorie. Lærebøker har
hatt og har stor makt over tenkemåter, verdier
og kunnskap. Kanskje er skolens lærebøker den
mektigste sakprosaen vi har? Det er på tide at vi nå
har fått en historisk framstilling av denne viktige
og mektige, men «skjulte litteraturen».
NOTER
1 Johnsen, 1989
2 Regning, skriving og sang var også obligatoriske fag.
3 Almueskoleloven, 1860, §5
4 Steinfeld 1986, s. 172
5 Menigheten fikk navnet Den jarlsbergske Frimenighet,
den befant seg hovedsakelig i Vestfold, og den eksisterer
fremdeles under navnet Det evangelisk-lutherske frikirke-
samfunn (DELK)
6 Rolfsen, 1892, s. IV
litteratur
Almueskoleloven
(1860).
Lov om Almueskolevæsenet paa Landet
. Stock-
holms Slot den 16de Mai 1860. Christiania: Grøndahl
Dokka, H.-J.
(1967).
Fra allmueskole til folkeskole: studier i den norske folke-
skoles historie i det 19. hundreåret
. Oslo: Universitetsforlaget.
Johnsen, E.B.
(1989).
Den skjulte litteraturen: en bok om lærebøker
. Oslo:
Universitetsforlaget.
Rolfsen, N.
(1892).
Læsebog for folkeskolen. Første del.
Kristiania: Jacob
Dybwads forlag.
Skjelbred, D., Askeland, N., Maagerø, E. & Aamotsbakken, B.
(2017).
Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen – folkeskolen – grunnskolen 1739 – 2013
.
Oslo: Universitetsforlaget
Steinfeld, T.
(1986).
På skriftens vilkår: et bidrag til morsmålsfagets historie
(Vol. [33]). Oslo: Landslaget for norskundervisning / Cappelen.
Dagrun Skjelbred
er professor emeritus ved
Høgskolen Sørøst-Norge. Hun er dr.philos. på en
avhandling om gamle abc-bøker og har arbeidet
som lærer i grunnskolen, i videregående skole og i
lærerutdanningen. Hun har skrevet flere lærebøker
for grunnskolen og for lærerutdanningen og har vært
medforfatter av
Norsk lærebokhistorie 1739–2013.
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
92