Table of Contents Table of Contents
Previous Page  92 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 92 / 100 Next Page
Page Background

tekster, enten de formidles i ei lærebok eller på et

nettbrett, gir god leseoppdragelse.

Hva

er viktig

å lese, og

hvordan

er det viktig å lese? Lærebøker

formidler ikke bare tekster og kunnskapsstoff, de

lærer også elevene noe om hvordan man kan lese.

Er formålet først og fremst å finne «det rette sva-

ret»? Lærer elevene å stille spørsmål ved tekstene

de leser: hvem sier dette, hva er tatt med og hva

er valgt bort, hvilke kilder er brukt, er begrepene

velvalgte og vinklingen relevant? Og ikke minst;

åpner teksten for nye spørsmål? Kanskje bør vi i

sterkere grad diskutere hva slags leseoppdragelse

skolens læringsressurser gir, enten de er analoge

eller digitale. En slik diskusjon må også være tuftet

på kunnskap om den lange tradisjonen disse læ-

ringsressursene står i. Her kan Nordahl Rolfsens

syn på barn og læring fremdeles ha noe å si oss.

I forordet til

Lesebok for folkeskolen

som kom ut

første gang i 1892, skriver han:

Et aandeligt sundt og friskt barn kommer nemlig

aldrig til at holde af en pædagogisk barnebog,

hvis den kun er underholdende, hvis den er hvad

man pleier kalde en morskabsbog. Barnet vil

mer end at underholdes. Barnet vil vide, tænke,

føle, vokse og udvikles i alle retninger; det er en

naturtrang. Barnet vil have alvor i legen. Det har

et ubevidst krav paa personlighedens udvikling,

og først naar den pedagogiske barnebog paa den

rette maade imødekommer dette krav, kommer

barnet rigtigt til at holde af den.

6

Mange mener at læreboka i dag utfordres av digi-

tale medier. Men gjør den egentlig det? Digitale

medier gir opplagt mange muligheter som lære-

boka ikke har. Likevel, vi slipper jo ikke elevene løs

på nettet og lar dem finne stoff selv. Enten tekster

og kunnskapsstoff formidles gjennom en bok, på

pc eller på et nettbrett, må stoffet velges ut og

tilrettelegges pedagogisk. Da gir den tradisjonelle

læreboka forbilder, og det kan være noe å lære ved

å studere tidligere lærebøkers framstillingsform,

bruk av språklige bilder, samspillet mellom tekst

og visuelle virkemidler, pedagogiske grep og strate-

gier for å aktivisere og motivere elevene. Allerede

på 1700-tallet ga Erik Pontoppidan allmueskolelæ-

rerne det råd å bruke omskrivninger og språklige

bilder når tekster skulle forklares. I 1815 skrev Hans

Jacob Grøgaard i forordet til sin abc-bok: «Man

maa tale meget med Børnene om det læste». Det

er gode råd for tekstarbeid og kunnskapsformidling

enten barnet leser i bok eller på skjerm. Kanskje

er det et råd å hente fram for de av oss som synes

at tekstsamtalen er forsømt i skolen?

Lærebøker er også viktig i et samfunnsperspek-

tiv. De videreformidler de kunnskaper, holdninger

og verdier som vi synes er så sentrale at de må gis

videre til neste generasjon. De synliggjør viktige

sider ved vår skole- og utdanningshistorie, menta-

litets- og danningshistorie, kultur- og idéhistorie,

språk-, tekst- og sjangerhistorie. Lærebøker har

hatt og har stor makt over tenkemåter, verdier

og kunnskap. Kanskje er skolens lærebøker den

mektigste sakprosaen vi har? Det er på tide at vi nå

har fått en historisk framstilling av denne viktige

og mektige, men «skjulte litteraturen».

NOTER

1 Johnsen, 1989

2 Regning, skriving og sang var også obligatoriske fag.

3 Almueskoleloven, 1860, §5

4 Steinfeld 1986, s. 172

5 Menigheten fikk navnet Den jarlsbergske Frimenighet,

den befant seg hovedsakelig i Vestfold, og den eksisterer

fremdeles under navnet Det evangelisk-lutherske frikirke-

samfunn (DELK)

6 Rolfsen, 1892, s. IV

litteratur

Almueskoleloven

(1860).

Lov om Almueskolevæsenet paa Landet

. Stock-

holms Slot den 16de Mai 1860. Christiania: Grøndahl

Dokka, H.-J.

(1967).

Fra allmueskole til folkeskole: studier i den norske folke-

skoles historie i det 19. hundreåret

. Oslo: Universitetsforlaget.

Johnsen, E.B.

(1989).

Den skjulte litteraturen: en bok om lærebøker

. Oslo:

Universitetsforlaget.

Rolfsen, N.

(1892).

Læsebog for folkeskolen. Første del.

Kristiania: Jacob

Dybwads forlag.

Skjelbred, D., Askeland, N., Maagerø, E. & Aamotsbakken, B.

(2017).

Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen – folkeskolen – grunnskolen 1739 – 2013

.

Oslo: Universitetsforlaget

Steinfeld, T.

(1986).

På skriftens vilkår: et bidrag til morsmålsfagets historie

(Vol. [33]). Oslo: Landslaget for norskundervisning / Cappelen.

Dagrun Skjelbred

er professor emeritus ved

Høgskolen Sørøst-Norge. Hun er dr.philos. på en

avhandling om gamle abc-bøker og har arbeidet

som lærer i grunnskolen, i videregående skole og i

lærerutdanningen. Hun har skrevet flere lærebøker

for grunnskolen og for lærerutdanningen og har vært

medforfatter av

Norsk lærebokhistorie 1739–2013.

Bedre Skole nr. 2

2017 – 29. årgang

92