Bedre skole nr. 2-2017

påvirkning på den offentlige skolen. Kan-

skje har den, som forfatteren skriver, blitt

oppfattet som en konkurrent man nødig

vil ta i? Kanskje fremstår antroposofiens

fokus på de åndelige og religiøse sidene

ved mennesket som noe fremmed og

okkult i vår verden, hvor vitenskapen

står så sterkt? Eller kanskje det rett og

slett henger sammen med manglende

kunnskaper om hva steinerpedagogik-

ken står for? Hvis så er tilfellet, kan

Hva

skal vi med skole? Steinerskolens historie i

Norge 1926–2016

være et godt bidrag til

å bringe steinerpedagogikkens syn på

mennesket og undervisning inn på banen

når vi diskuterer hva vi som samfunn vil

med skole.

101 måter å fremme

muntlige ferdigheter på

Kåre Kverndokken

(red.)

101 måter å fremme muntlige

ferdigheter på

– om muntlig kompetanse og

muntlighetsdidaktikk

Fagbokforlaget/LNU

356 sider

av anne

rita

feet

lektor med master

i norskdidaktikk

Det blir ofte hev-

det at muntlige

ferdigheter har

kommet i skyg-

gen av andre

grunnleggende

ferdigheter. Dette

er også utgangs-

punktet i

101 måter

å fremme muntlige ferdigheter på – om

muntlig kompetanse og muntlighetsdidak-

tikk

. Redaktør og én av flere forfattere

bak boken, er Kåre Kverndokken, som er

dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen

i Sørøst-Norge og blant annet arbeider

med lese- og skrivedidaktikk og læremid-

delkunnskap.

101 måter å fremme munt-

lige ferdigheter på

er den tredje i rekken

av «

101-

utgivelser»

fra Kverndokken. Et

formål med boken er «å øke den teore-

tiske innsikten i muntlighet som fagfelt

og gjøre synlig hva som ligger i begrepet

muntlige ferdigheter»

(s. 5). Boken har to

hoveddeler: Del I består av sju vitenska-

pelige artikler om muntlighet, mens del

II knytter sammen teori og praksis ved å

presentere «101 måter å fremme munt-

lige ferdigheter på». Artiklene spenner

over et vidt felt, her skal jeg gi et par

eksempler.

Retorikk og muntlig kreativitet

Artikkelen «Retorikk og muntlig kreativi-

tet» er skrevet av Jonas Bakken, første-

amanuensis i norskdidaktikk ved Institutt

for lærerutdanning og skoleforskning,

Universitetet i Oslo. Bakken utfordrer

det tradisjonelle synet på kreativitet

og presenterer ny forskning på feltet. I

denne forskningen blir søkelyset rettet

mot det kreative produktet som har to

kjennetegn: Det må være originalt innen-

for konteksten det ble skapt og høvelig i

forhold til oppgave og situasjon. Ifølge

forskningen ligger det tre forutsetninger

bak en kreativ skriveprosess: god tid på

oppgaven, et personlig engasjement for

arbeidet og oppgaven må være tilstrek-

kelig åpen. Denne kunnskapen er over-

førbar til arbeid med kreative muntlige

sjangrer, hevder Bakken, og viser hvordan

retorikk kan være et godt verktøy i arbei-

det med planlagt muntlighet i klasserom-

met. Han fremhever to egnede retoriske

områder: «den retoriske situasjon» og

«forarbeidsfasene». Med utgangspunkt

i «den retoriske situasjon» påpeker Bak-

ken dette: «Elevene bør (...) ta stilling

til hvilket innhold, hvilken komposisjon,

hvilken språklig utforming og hvilken

fremføringsmåte som kan påvirke publi-

kum (...)» (s. 43). Han tar også for seg de

ulike forarbeidsfasene og viser hvordan

elever og lærere kan ha nytte av dem i

arbeid med muntlige sjangrer. Praktiske

eksempler fra ulike fagfelt synliggjør de

kreative mulighetene i arbeidet, samtidig

minner forfatteren om hva som kjenne-

tegner kreative tekstprosesser, nemlig

«hardt og tidkrevende arbeid, i en bevisst

og systematisk prosess, med stadige

omarbeidinger» (s. 39). Jonas Bakken

avslutter artikkelen med en oppfordring:

Læreren må utforme oppgaver som elev-

ene opplever som meningsfylte, og hjelpe

dem med å holde motivasjonen oppe i

den tidkrevende og ofte frustrerende

prosessen det er å skape kreativ muntlig

tekst (s. 48).

Lyttehandlinger og lytteformål

«Lyttehandlinger og lytteformål» er

Hildegunn Otnes’ artikkel i

101 måter å

fremme muntlige ferdigheter på

. Otnes

er professor i norsk fagdidaktikk ved

Program for lærerutdanning ved NTNU.

Forfatteren minner leserne om at lytting

er en sentral del av muntlige ferdigheter,

og at det i skolesammenheng finnes to

typer lytting: lytte for å lære og lytte

for å kommunisere. Læreplananalyse

viser at «å lytte for å lære» dominerer,

mens få kompetansemål peker mot det

å kommunisere. «Den kommunikative,

relasjonelle lyttingen er dessuten ste-

moderlig og utydelig behandlet i skolens

planer, og trolig er det også den som

det er vanskeligst å undervise i», slår

Otnes fast (s. 80). Hun peker på mulige

tilnærminger i arbeidet med lytting i klas-

serommet: Når man trener på å lytte for

å skaffe seg informasjon, kan man bruke

strategier som ligner leseopplæring.

Å trene på kommunikativ lytting kan

være vanskeligere, skriver Otnes, blant

annet fordi feltet er komplekst; muntlige

dialoger er forgjengelige og samtalevur-

dering kan være ubehagelig for elevene.

En mulig løsning, mener hun, kan være å

vurdere samtaler gjennomført av andre,

og dessuten snakke om lytting slik at

LANDSLAGET FORNORSKUNDERVISNING

Kåre Kverndokken (red.)

- ommuntlig kompetanse ogmuntlighetsdidaktikk

101MÅTERÅ FREMMEMUNTLIGE FERDIGHETERPÅ

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang