99 / 100
Middelalderen
Leidulf Melve
Hva er middelalderen
Universitetsforlaget
152 sider
av
per
jakob
skaanes
idéhistoriker
Avgikk middelalde-
ren ved døden på
1500-tallet? Lever
den i beste vel-
gående den dag i
dag? Den har fått
nytt liv, gjennom
bøker, filmer og
fjernsynsserier, som
«Anno» på NRK, hevder Leidulf Mjelve.
Hva den består i, avhenger i stor grad av
hvem du spør. Noen vil legge vekt på edle
riddere og gotiske katedraler, andre på
blodige korstog og strenge paver, andre
igjen vektlegger mer moderne sider som
leder frem mot vår egen tid, eksempelvis
stat og institusjoner. Det er også dem
som vil fremheve mer fremmede trekk
ved middelalderen.
Leidulf Melve er professor i historie
ved Universitetet i Bergen. Han har job-
bet mye med bøker om historieskriving,
politisk historie og om middelalderen. I
Hva er middelalderen
kombinerer han på
en lærerik måte grep i historieskriving
med en god innføring i middelalderen.
Hva er
-serien fra Universitetsforlaget er
en serie der fagfolk inviteres til å gi både
begynneren og den mer viderekomne in-
troduksjoner til ulike tema. Det har etter
hvert blitt en mangfoldig samling av ulike
Hva er
-bøker.
Historisk sannhet
Middelalderen behøver ikke betraktes
som en lang og mørk periode mellom
antikken og renessansen. Når den be-
gynte og sluttet, er avhengig av hvilke
vurderinger man gjør. Dessuten, Frans av
Assisi reflekterte trolig ikke over at han
levde i middelalderen. Leidulf Mjelve har
lett etter middelalderen på flere områder
og får forskjellige svar avhengig av hvor
han leter.
Det er lenge siden historikere forlot
ståstedet hvor det var mulig å finne ut
en gang for alle hvordan fortiden egentlig
var. Vi har ikke direkte tilgang til epoker i
historien, vi må forholde oss til tolkninger.
Man skjelner mer troverdige og hensikts-
messige tolkninger fra mindre troverdige
tolkninger. Her bruker Mjelve betegnel-
sen «fortellinger» om middelalderen
for å understreke at det er snakk om
tolkninger, syn på eller fremstillinger av
middelalderen. Da distanserer man seg
litt fra tanken om sannheten om hvordan
middelalderen egentlig er.
Fire «fortellinger» om middelalderen
Mjelve benytter fire fortellinger om mid-
delalderen og ordner fremstillingen etter
disse, betrakter kildematerialet gjennom
de fire måtene å se middelalderen på. Av-
hengig av hvilke briller man tar på seg,
vil man se ulikt på det. Fire syn har vært
fremtredende, noen legger vekt på mid-
delalderen som en forfallsepoke, roman-
tikerne vil si at den er noe eksotisk og
edelt, historikere fra 1800-tallet begynte
å vektlegge mer moderne trekk ved mid-
delalderen og så mer kontinuitet mellom
den og moderne tid, mens en rekke for-
skere fra 1970-tallet har fokusert på mer
ukjente sider ved middelalderen, livet til
ulike sosiale grupper og hverdagsmen-
nesker. Vi kaller de fire innfallsportene
til middelalderen for
den antikvariske
,
den romantiske
,
den moderne
og
den nye
middelalderen. Alle befinner de seg på
hver sin side i en intellektuell kamp om
hvordan middelalderen skal forstås. Man
vil her legge vekt på ulike tematikker,
ulike måter å presentere disse på, alt
ettersom hvilken fortelling man ser som
mest relevant. I dialogen mellom disse
anser Mjelve at man kan danne seg et
godt bilde av middelalderen, skjønt han
anser fortellingen om den moderne mid-
delalderen som den mest grunnleggende
for å forstå perioden. Boken blir således
foruten å være en innfallsport til middel-
alderen som epoke, vel så mye en bok om
hvordan historisk kunnskap blir til.
Med et knippe ulike briller på, be-
handles middelalderen ut fra kapitler
om religion, stat, styring og institusjoner,
bøker, byer og lærdomskulturer. Her er
investiturstrid, korstog og fremragende
intellektuelle som Abelard. Mjelve har
mot slutten av boken med et kapittel om
enkelte reisende i middelalderens møte
med ikke-europeiske kulturer og sivilisa-
sjoner. De reisendes motiver var delvis
verdslig nysgjerrighet, delvis religiøs
misjonsiver. Hvordan fremstår europeisk
middelalder sett utenfra, i møte med folk
fra andre verdensdeler? Her er blant
annet utdrag fra diskusjoner om religion
ved Möngke Khans hoff.
En styrke er vektleggingen av måten
å tilnærme seg stoff på, det være seg
epoker eller ismer, med middelalderen
som utgangspunkt. Vi har lært mye om
middelalderen, om ettertidens måter å
betrakte den på, og om hvordan dette
former kunnskapen vår om middelalde-
ren. Pendlingen mellom de ulike synene
på middelalderen anskueliggjør at hva
man ser i den, avhenger av øynene som
ser og hvilken innfallsport man velger.
Boken har en god indeks – det er lett
å finne det man leter etter. Dessuten har
den på slutten av hvert kapittel en liste
med boktips til videre lesning. Savner
man så noe i denne boken? Ja, en hel
masse. I en kort bok som dette må man i
det store og hele utelate. Boken er et godt
utgangspunkt, og det er vel det den er
ment å være; et utgangspunkt for å sette
seg bedre inn i middelalderen og med et
reflektert forhold til hvordan historisk
kunnskap blir til.
99
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang