Bedre skole nr. 2-2017

Samfunnsfag er et samtidsfag. Ifølge den gjeldende

læreplanen for samfunnsfag består faget av «[...]

emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og

handlar om samkjensle og motsetnader mellom

menneske i eit samtidsperspektiv» (Utdannings-

direktoratet 2013). Det er derfor vanskelig å tenke

seg undervisning i samfunnsfag som ikke på et

eller annet nivå knytter an til hendelser i samtiden.

Dersom det skal gi mening å snakke om

aktualise-

ring

som begrep, er det derfor lite hensiktsmessig

å bruke en så vid definisjon. Jeg skal derfor i det

følgende legge en noe smalere forståelse av aktua-

lisering til grunn: et didaktisk grep som innebærer

å gripe fatt i hendelser som utspiller seg der og da;

og som dermed nødvendigvis henter inn lærestoff

som ligger utenfor det man kan finne i lærebøker.

Aktualisering og læring

Da det regjeringsoppnevnte Ludvigsenutvalget

tok for seg samfunnsfaget i sin delrapport «Elev-

enes læring i fremtidens skole», problematiserte

det fagets store omfang, noe som ifølge utvalget

«gjør det utfordrende å operasjonalisere planen til

lokal bruk som legger til rette for dybdelæring hos

elevene» (NOU 2014:7: 86). Blir bruk av nyheter i

samfunnsfagundervisningen dermed en «luksus»

som bør prioriteres bort, slik at man kan «komme

seg gjennom» lærebøkene, som jo er skrevet for å

dekke målene i læreplanen? Eller kan det tenkes at

det å fokusere på aktuelle saker faktisk kan bidra

til elevenes læring i faget?

Et av John Deweys mange viktige pedagogiske

og didaktiske bidrag handler om det gjensidige

forholdet mellom lærestoffet og eleven. Et sen-

tralt poeng hos Dewey er at fullverdig læring bare

kan skje dersom undervisningen knytter an til

elevenes egne erfaringer, og læring blir således

«en kontinuerlig prosess hvor vi konstruerer og

rekonstruerer de personlige oppfatningene våre»

(Imsen 2005: 228). Ifølge Koritzinsky (2006: 138)

ligger det en viktig didaktisk utfordring nettopp

i det å få til en syntese mellom læreplansentrerte

og elevsentrerte kriterier når man skal velge ut

og organisere lærestoffet. Denne måten å se på

forholdet mellom de konkrete målene lærepla-

nen foreskriver og elevenes livsverden på, har

stor betydning for undervisningsplanleggingen:

Hvis målet er å syntetisere, så må fokuset være på

å synliggjøre forbindelseslinjene mellommålene i

læreplanen og elevenes egne erfaringer. Hvordan

kan dette gjøres? Ifølge konstruktivistiske lærings-

teorier skjer læring gjennom at nye fenomener

blir forsøkt tilpasset den kunnskapen – eller

skjemaene – man har fra før, noe som enten fører

til

assimilering

av den nye kunnskapen eller til

ak-

kommodasjon

, det vil si at forhåndsoppfatningene

må revideres. Følger vi denne tankegangen, bør

undervisningen ta utgangspunkt i elevenes egne

erfaringer, som så kan knyttes til læringsmål.

Koritzinsky omtaler dette prinsippet som det å

gå «fra det nære til det fjerne», men understre-

ker samtidig at nærhet i denne sammenhengen

Aktualisering, læring og

dannelse i samfunnsfag

■■

erik

ryen

Ny teknologi gjør det enklere å integrere dagsaktuell informasjon i undervisningen.

Aktualisering kan spille en viktig rolle både for læring og danning ved at man knytter

elevers subjektive erfaringer til mer abstrakte og generelle begreper. Samtidig stiller

den store informasjonstilgangen høye krav til samfunnsfaglærerens kompetanse.

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang