Bedre skole nr. 2-2017

47 / 100

bevisste på sine svakheter. En veiledet oppgave
om bruk av oversettelsesverktøy kan være nyttig
for å analysere språklige elementer som setnings-
struktur, ord med flere betydninger, kollokasjoner
og idiomer. Dette er variabler som ofte gjør det
vanskelig for digitale verktøy å produsere korrekte
og meningsfulle oversettelser.
I denne oppgaven skal elevene bruke Google
Translate for å oversette en setning eller kort tekst
fra engelsk til sine morsmål og tilbake igjen. Ek-
semplene vedlagt viser tre automatisk genererte
oversettelser av en tenkt statusoppdatering på
sosiale medier (eksempel to og tre viser resultat av
oversettelse fra engelsk til målspråket og tilbake).
Etter at elevene har prøvd ut oversettelser til
ulike språk de behersker bør de oppfordres til
å sammenligne og beskrive forskjeller mellom
originalen og oversettelsene. Ulike resultater kan
leses høyt eller skrives på tavlen. Relevante opp-
følgingsspørsmål: Hvilke typer feil har overset-
telsesappen gjort med samme tekst i forskjellige
språk? Hvorfor? Hvilken kunnskap ville appen
trengt for å lage bedre oversettelser?
fra schader (2013), nummer 35.
10. Den europeiske språkpermen
Klassetrinn: 1. klasse og oppover
Den europeiske språkpermen er utarbeidet av
de 47 medlemsstatene i Europarådet og er en
praktisk ressurs for dokumentasjon og refleksjon
over språklige og kulturelle ferdigheter. Fremmed-
språksenteret har utarbeidet en norsk versjon av
mappen som er tilgjengelig på deres nettsider.4
Den består av to bind, for elever i alderen 6–12 og
13–18. Hvert bind er delt inn i tre deler med titlene
«språkpass», «språkbiografi», og «språkmappe».
Innenfor de forskjellige kategoriene presenteres
oppgaver som er enkle å ta i bruk, attraktive i
utforming og som elevene kan vende tilbake til
jevnlig og i tilknytning til forskjellige fag. Språk-
permen er derfor et nyttig redskap for kontinuer-
lig arbeid med fokus på flerspråklighet. De fleste
instruksene i permene er oppgitt på norsk og
engelsk, og materialet kan skrives ut eller brukes
digitalt. Veiledninger for lærere kan også lastes ned
på fremmedspråksenterets nettside.
NOTER
1 Ta tempen på språket.
ter/ord/
2 Ta tempen på språket: Rapport (2014).
group/benteas/rapport_frk_2014_ny.pdf
3 The Oxford English Dictionary Online: Recent updates.
the-oed/
4 The Norwegian National Centre for Foreign Languages in
Education.
Christian Carlsen er utdannet lærer i grunn-
skolen med mastergrad og PhD i engelsk litteratur.
Han arbeider som førsteamanuensis i engelsk ved
Høgskolen i Sørøst-Norge og underviser blant annet
innenfor grunnskolelærerutdanningen og videreut-
danning av lærere. Han har nylig skrevet om engelsk-
undervisning i velkomstklasser.
litteratur
Burner, T. & Carlsen, Ch. (i trykk 2017). English instruction in introduc-
tory classes in Norway.
Dahl, A. og Krulatz, A. (2016). Engelsk som tredjespråk: Har lærere
kompetanse til å støtte flerspråklighet? Acta Didactica Norge, 10 (1), Art. 4.
Hentet fra
File/2397/2374>
Haukås, Å. (2016). Teachers’ beliefs about multilingualism and a multilingual
pedagogical approach. International Journal of Multilingualism 13(1), 1-18.
Krulatz, A. og Torgersen, E.N. (2016). The Role of the EFL Classroom
in Maintaining Multilingual Identities – Issues and Considerations in Sør-
Trøndelag Public Schools. I: Amanti (red.), Critical Views on Teaching
and Learning English Around the Globe (p. 52-68). Charlotte, NC: Information
Age Publishing.
Rindal, U. (2014). What is English? Acta Didactica Norge, 8 (2), Art.
14. Hentet fra
view/1137/1016>
Schader, B. (2013). Sprachenvielfalt als Chance: 101 praktische Vorschläge.
Zürich: Orell Füssli Verlag.
Språkrådet (2015). Rom for språk: Rapport. Hentet fra <http://www.
sprak_2015.pdf>
Utdanningsdirektoratet (2013). Kunnskapsløftet: Læreplan i engelsk.
Hentet fra >
Bedre Skole nr. 2 ■ 2017 – 29. årgang 47