39 / 100
ledere og foreldre. Det kan se ut til at de søker
«ly» i lederes tillit til seg slik at de selv vil bli
skjermet ved eventuell bekymring eller konflikt
i personalgruppa. De trenger ikke å være sterkt
framtredende personligheter, men er ofte godt
likt av de «viktigste» i skolen som rektor, tillits-
valgte eller de uformelle lederne. Det kan være vi
ser et mønster i at overgripere søker seg til eller
velger å bli på skoler med svak internkontroll og
lite oppmerksomhet av vedtak. Skoler der skolele-
delsen unnlater å håndtere problemene eller følge
opp vedtak etter paragraf 9a når bekymringer om
skolevegring og bekymringsfull elevatferd oppstår,
er overgripers beste arbeidssted.
I saker der overgriper er lærer og dømt, kan vi
forsiktig lete fram et mønster i det materialet vi
har. At jenter svært ofte sitter på fanget, er noe en
del lærere synes er sjarmerende, noe de opplever
at er med på å bidra til gode relasjoner mellom
lærer og elev. Overgriperen kan lett la dette bli et
kjennetegn ved ham, slik at kolleger ikke opplever
dette som unaturlig. Grunnen til at overgriper her
omtales som
han,
er fordi det oftest er en mann det
dreier seg om, og ofrene er ofte jenter. På fanget til
overgriper får alle jenter sitte slik at det ikke skal
oppstå uvennskap eller ulikhet mellom jentene.
Slike konflikter har overgriper ikke råd til å kaste
bort tiden på eller han vil ikke at det skal oppstå
oppmerksomhet rundt dette. På skoler der dette
er tillatt, vil kolleger sommåtte oppleve dette som
en rar og unaturlig samspillsform, kunne bli møtt
med «det er jo bare han, han er jo bare sånn».
I handlingsplanen for
Vold i nære relasjoner
(2013) vises det til at foreldre med høy utdanning,
stabil tilknytning til arbeidsmarkedet og stabil
økonomi er beskyttelsesfaktorer mot utsatthet for
vold i nære relasjoner. Vice versa er barn med lav
utdanning hos foreldrene og ustabil tilknytning til
arbeidsmarkedet mer utsatt for vold. Jenter som
plukkes ut av læreren som interessante ofre, kan få
tilbud om grupperom med læreren, være med på
ekstra leksehjelp etter skoletid eller være inne i fri-
minutt med oppdrag. Hvis det blir oftere og oftere
at læreren er sammen med samme jente alene og
dette blir et framtredende mønster, vil det alltids
kunne framlegges en unnskyldning der læreren er
ridder og helt for denne jentas hjemmesituasjon.
Jentas problemer tillegges hjemmet og læreren
framstiller seg selv som den oppofrende læreren
som gir ekstra oppmerksomhet, læring og hjelp i en
vanskelig situasjon. Vi kan i noen saker se at læreren
er tillitsperson på fritiden også, enten i frivillig ar-
beid eller gjennom å ha opparbeidet et tillitsforhold
i familien. Kontaktlærere sitter med stor oversikt og
innsikt i de ulike hjems utfordringer.
Barnelokking eller «grooming» er et begrep vi
kjenner best fra straffelovens groomingparagraf
(§ 201). Paragrafen er hovedsakelig rettet mot
overgripere på internett der de får til et «splitt
og hersk»-spill mellom venner eller setter en-
keltjenter og gutter opp mot hverandre. Det vil
komme mer forskning på dette feltet i tiden fram-
over, men vi kan se tilfeller fra avsluttede saker
der overgriper er dømt, at læreren har hersket i
klasser med samme teknikker som overgripere
benytter på internett. Elever vil aldri ha forutset-
ninger til å forstå det «psykiske» spillet overgriper
benytter som hersketeknikk. Enkelt sagt handler
det for overgriper om å få framelsket seg selv
som tillitsperson når utvalgte offer trenger trøst
og oppmuntring. I vennskap mellom jenter kan
jentene bli utsatt for splittelser der lærer finner
ut av baksnakking eller hemmeligheter som han
deler i jentefellesskapet for å skape splittelse. Gut-
ter som er i konkurranse med «hans marked» vil
være i fare for utskjelling og stadige «stikk» av
ulik karakter. Guttefellesskap kan settes opp mot
jentene, og jentene kan igjen splittes slik at enkelte
vil trenge ekstra trøst. Kolleger som legger merke
til spillet, kan oppleve det som ubehagelig å ta
slike bekymringer opp med en annen lærer eller
med leder dersom kulturen ikke legger til rette for
å komme med kritikk mot kollegaer.
Skolevegring hos elever er en atferd skolen må
ta på alvor. Skolevegring hos barn vil i denne type
situasjoner kunne forekomme hos både gutter og
jenter, da guttene er utsatt for psykisk vold som
konkurrenter på lærerens jentemarked. De kan
få ekstra anmerkninger, bli urettferdig behandlet
eller oftere få skjenn. Elever som er utsatt for dette
psykiske overgrepet fra læreren, vil ha vanskelig
for å sette ord på det psykiske stresset han eller
hun er utsatt for. I klasser ledet av barnelokkere
kan det være sannsynlig at flere i gruppen opp-
lever stress og ubehag, noe som igjen kan føre
til skolevegring. Å dokumentere skolevegring er
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
39