38 / 100
tenker tanken «det er sikkert andre som vet
bedre». Gruppelojaliteten som lærere og andre
av skolens ansatte har for hverandre, skal heller
ikke undervurderes og kan omtales som en del av
skolekulturen. I Fafos rapport fra 2016 presenteres
en stor utvidet undersøkelse for å avdekke hvorfor
ansatte ikke varsler om kritikkverdige forhold i
offentlige tjenester, dette være seg brudd på etiske
retningslinjer eller forhold sommedfører fare for
liv og helse. Svarene fordeler seg slik:
•
37 prosent svarer at ledelsen håndterer vars-
ling på en dårlig måte.
•
35 prosent svarer frykt for represalier.
•
31 prosent svarer at det er ingen eller få saker
å varsle om.
•
31 prosent svarer mangelfull kjennskap til
varslingsrutinene.
•
22 prosent svarer det er kultur for å skjule
kritikkverdige forhold.
Når lærere og andre ansatte i skoler unnlater å
melde inn bekymringer for egne kolleger, kan det
se ut til at det kan være redselen for selv å oppleve
ubehag som ligger til grunn for at man unnlater å
varsle. I rapporten kommer det fram at varslere
som har varslet anonymt og konfidensielt er blitt
ufrivillig identifisert i ettertid. Når 37 prosent
av de ansatte i tillegg antar at ledelsen kommer
til å håndtere en varsling på en dårlig måte, blir
eget stillingsvern usikkert. I slike skolekulturer
kan det være liten kunnskap om straffelovens
paragraf 139 der alle ansatte i skolen har en av-
vergingsplikt for å avverge straffbare handlinger,
og det er dermed viktig at skolens ansatte blir
klar over sin oppmerksomhetsplikt og meldeplikt
etter opplæringsloven paragraf 15-3. Det står også
at skoleeier og skoleledere har plikt til å etablere
internkontroll, paragraf 9a-4, for varslinger når
bekymringer oppstår, noe som samsvarer med
arbeidsmiljølovens paragraf 3-6.
Hvem er overgriperen som jobber i skolen?
Overgripere som arbeider med barn og unge er
ikke siklende pedofile som er lette å mistenke.
Noen har ofte arbeidet lenge med barn og unge
og er vant med å kontrollere egne følelser. Flere
av dem har opparbeidet seg tillit blant kolleger,
fakta
:
MOTTAK AV MISTANKE
a) Når mistanken eller anklagen kommer fra barnet selv
eller et annet barn
• Lytt og noter ned det barnet har å fortelle.
• Unngå å stille ledende spørsmål
• Det er viktig å ikke love hemmeligholdelse. Forklar at opp-
lysningene kan være så alvorlige at andre voksne må få vite
om dette.
• Orienter umiddelbart nærmeste overordnede
• Vurder barnets behov for oppfølging videre
b) Når mistanken eller anklagen kommer fra en ansatt eller
en annen voksen/foresatt
• Dersom en ansatt i virksomheten har mistanke eller opp-
lysninger om seksuelle overgrep, skal vedkommende umid-
delbart kontakte nærmeste overordnede av virksomheten.
• Dersom mistanken gjelder en leder, må den nærmeste over-
ordnede til lederen orienteres umiddelbart.
• Noter ned opplysningene som blir gitt fra ansatte eller fra
foresatte og be om diskresjon. Opplysningene vil bli gitt til
leder eller rektor.
• Ta hensyn til at det kan være flere som er offer i samme
sak, venninnegrupper, flere barn i samme klasse, flere offer
med samme overgriper. Vær oppmerksom på reaksjoner hos
andre barn/unge i denne tiden.
• Noen barn/unge vil henvende seg til helsesøster på skolen.
Helsesøster bør av den grunn være orientert om at det er
en seksuell overgrepssak i skolen.
Illustrasjonsfoto: © mantinov/fotolia.com
Bedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
38