er sterke sammen, sier Handal. Han
påpeker likevel at sektoren ikke er i
mål ennå.
–Det er viktig at våremedlemmer og
tillitsvalgte bruker høringsperioden til
januar til å komme med konstruktive
forslag til endringer, understreker han.
GODTFORSLAG
Private Barnehagers Landsforbund
(PBL) synes førsteinntrykket av det
nye forslaget er godt: Den er kortere,
mer presis og tydeligere. PBL er glad
for at områder som overgangen fra
barnehage til skole og mobbing er
styrket. De mener den vil være et
godt verktøy i arbeidet med å utvikle
barnehagekvaliteten.
– Dette er en rammeplan som tyde-
liggjør kravene til barnehagene og som
derfor kan bli et viktig verktøy i arbei-
det med å heve kvaliteten, ikkeminst i
de barnehagene som i dag ikke er gode
nok. Det er kommet et nytt kapittel
om progresjon som tydeliggjør barns
rett til å utvikle seg, lære nye ting og
oppleve fremgang. Det synes vi er bra,
sier administrerende direktør ArildM.
Olsen i PBL.
PBL håper sektoren bruker mulig-
heten til å være med å påvirke planen,
og vil selv se nærmere på forslaget og
gi innspill til hva PBLmener kan gjøres
enda bedre.
TEMA
RAMMEPLANEN
De fikkmed seg over 8000 barnehagefolk og bidro
til at språknormog utbyttebeskrivelse ikke ble noe
av. Nå fortsetter Barnehageopprør2016 kampen for
barnehagebarna.
TEKST OG FOTO
LINE FREDHEIMSTORVIK
Den nye stortingsmeldingen ombarne-
hager som kom i vår satte i gang et
barnehageopprør få har sett maken til
i Norge. I løpet av få dager hadde grup-
penBarnehageopprør 2016 samlet 6000
tilhengere på Facebook. Opprøret bidro
til at Stortinget avviste forslagene om
egen språknorm og utbyttebeskrivelse.
I dag er de over 8600 medlemmer, og
stadig flere tar aktivt del i diskusjonene
rundt høringsutkastet til ny rammeplan
og deltar på høringskonferansene. Nå
jobber gruppen for at forslaget til ny
rammeplan skal bli tydelig på at barne-
hagelærerne og styrerne skal ha det
pedagogiske ansvaret.
TOSTOREMANGLER
– Den enkelte barnehagelærer må gis
metodeansvaret, all den tid styrere
i kjeder og kommuner dessverre er
underlagt lojalitet til «eiers» ønsker og
krav, sier PalmaAnnetteKleppe, barne-
hagelærer og styrer i en foreldredrevet
barnehage. Hun er en av demsomermed
i opprørsgruppen.
– Profesjonens faglige og etiske
ansvar må presiseres, sier Kleppe. Hun
mener det nye forslaget har to store
mangler.
– Det er alvorlig at formuleringen
«Den enkelte barnehage står fritt til å
velge metoder og omfang ut fra lokale
forutsetninger og behov» er tatt ut. Når
det skjer i kombinasjon med at eiers
juridiske ansvar for kvaliteten på barne-
hagetilbudet framheves i høringsut-
kastet, mens man har glemt å framheve
styrers overordnede faglige og etiske
ansvar for det samme, blir vi bekymret.
De faglige og etiske forpliktelsene må
ivaretas av dem som har kunnskap om
barn og somdaglig er tett på barna, nem-
lig profesjonen, sier Kleppe.
LEKERKAMPSAK
Kleppe understreker at fagfeltet ikke har
ønsket en ny rammeplan, og at dagens
rammeplan har stor oppslutning.
–Vi er glade for at vårens barnehage-
opprør, og Stortingsbehandlingen 7. juni,
forhindret at det ble innført språknorm
og utbyttebeskrivelser for enkeltbarn i
rammeplanen, presiserer Kleppe.
Frode Thorjussen, Høyskolelektor
ved Steinerhøyskolen, forteller at leken
fortsatt er barnehageopprørets kampsak.
I rammeplanutkastet står det at leken
skal ha en sentral plass i barnehagen,
men barnehageopprørerne ønsker at
denne sentrale plasseringen skal gjøres
troverdig gjennomat leken får danne en
rød tråd gjennom hele rammeplanen.
– Leken, og da tenker vi på det barna
Barnehagebarnas
advokater
Administrerende direktør Arild M.
Olsen i PBL.
Foto: PBL
8
|
første steg nr
4
|
2016