Table of Contents Table of Contents
Previous Page  8 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 8 / 72 Next Page
Page Background

er sterke sammen, sier Handal. Han

påpeker likevel at sektoren ikke er i

mål ennå.

–Det er viktig at våremedlemmer og

tillitsvalgte bruker høringsperioden til

januar til å komme med konstruktive

forslag til endringer, understreker han.

GODTFORSLAG

Private Barnehagers Landsforbund

(PBL) synes førsteinntrykket av det

nye forslaget er godt: Den er kortere,

mer presis og tydeligere. PBL er glad

for at områder som overgangen fra

barnehage til skole og mobbing er

styrket. De mener den vil være et

godt verktøy i arbeidet med å utvikle

barnehagekvaliteten.

– Dette er en rammeplan som tyde-

liggjør kravene til barnehagene og som

derfor kan bli et viktig verktøy i arbei-

det med å heve kvaliteten, ikkeminst i

de barnehagene som i dag ikke er gode

nok. Det er kommet et nytt kapittel

om progresjon som tydeliggjør barns

rett til å utvikle seg, lære nye ting og

oppleve fremgang. Det synes vi er bra,

sier administrerende direktør ArildM.

Olsen i PBL.

PBL håper sektoren bruker mulig-

heten til å være med å påvirke planen,

og vil selv se nærmere på forslaget og

gi innspill til hva PBLmener kan gjøres

enda bedre.

TEMA

RAMMEPLANEN

De fikkmed seg over 8000 barnehagefolk og bidro

til at språknormog utbyttebeskrivelse ikke ble noe

av. Nå fortsetter Barnehageopprør2016 kampen for

barnehagebarna.

TEKST OG FOTO

LINE FREDHEIMSTORVIK

Den nye stortingsmeldingen ombarne-

hager som kom i vår satte i gang et

barnehageopprør få har sett maken til

i Norge. I løpet av få dager hadde grup-

penBarnehageopprør 2016 samlet 6000

tilhengere på Facebook. Opprøret bidro

til at Stortinget avviste forslagene om

egen språknorm og utbyttebeskrivelse.

I dag er de over 8600 medlemmer, og

stadig flere tar aktivt del i diskusjonene

rundt høringsutkastet til ny rammeplan

og deltar på høringskonferansene. Nå

jobber gruppen for at forslaget til ny

rammeplan skal bli tydelig på at barne-

hagelærerne og styrerne skal ha det

pedagogiske ansvaret.

TOSTOREMANGLER

– Den enkelte barnehagelærer må gis

metodeansvaret, all den tid styrere

i kjeder og kommuner dessverre er

underlagt lojalitet til «eiers» ønsker og

krav, sier PalmaAnnetteKleppe, barne-

hagelærer og styrer i en foreldredrevet

barnehage. Hun er en av demsomermed

i opprørsgruppen.

– Profesjonens faglige og etiske

ansvar må presiseres, sier Kleppe. Hun

mener det nye forslaget har to store

mangler.

– Det er alvorlig at formuleringen

«Den enkelte barnehage står fritt til å

velge metoder og omfang ut fra lokale

forutsetninger og behov» er tatt ut. Når

det skjer i kombinasjon med at eiers

juridiske ansvar for kvaliteten på barne-

hagetilbudet framheves i høringsut-

kastet, mens man har glemt å framheve

styrers overordnede faglige og etiske

ansvar for det samme, blir vi bekymret.

De faglige og etiske forpliktelsene må

ivaretas av dem som har kunnskap om

barn og somdaglig er tett på barna, nem-

lig profesjonen, sier Kleppe.

LEKERKAMPSAK

Kleppe understreker at fagfeltet ikke har

ønsket en ny rammeplan, og at dagens

rammeplan har stor oppslutning.

–Vi er glade for at vårens barnehage-

opprør, og Stortingsbehandlingen 7. juni,

forhindret at det ble innført språknorm

og utbyttebeskrivelser for enkeltbarn i

rammeplanen, presiserer Kleppe.

Frode Thorjussen, Høyskolelektor

ved Steinerhøyskolen, forteller at leken

fortsatt er barnehageopprørets kampsak.

I rammeplanutkastet står det at leken

skal ha en sentral plass i barnehagen,

men barnehageopprørerne ønsker at

denne sentrale plasseringen skal gjøres

troverdig gjennomat leken får danne en

rød tråd gjennom hele rammeplanen.

– Leken, og da tenker vi på det barna

Barnehagebarnas

advokater

Administrerende direktør Arild M.

Olsen i PBL.

Foto: PBL

8

|

første steg nr

4

|

2016