193 / 207
Anmeldelser
grepet oppgaven noe annerledes, og mer »kulturhistorisk« an, enn hva tilfelle er med det
foreliggende bind av håndverkets kulturhistorie.
Hva bind
2
mangler med hensyn til kulturhistorisk perspektiv og analyse tar det igjen i
en til deler detaljert og medrivende beskrivelse av håndverkets politiske, økonomiske og
sosiale vilkår. Her skal jeg dog bare gå inn på et enkelt forhold: For en som har beskjefti-
get seg med byhandverket under middelalderens eldste perioder og ofte blitt konfrontert
med et bilde av håndverket som en markedsstyrt, masseproduserende aktivitet med en
nærmest ubegrenset avsetningsmulighet i byenes oppland, er det nok av stoff til etter
tanke i Ole Degns nokterne beskrivning av det profesjonelle byhåndverkets produksjons-
og avsetningsmuligheter i
1600
-tallets Danmark: En viktig forutsetning for at håndverket
skal kunne tilpasse seg markedsmekanismens tilbud-etterspørsel, er bl. a. at det kan pro-
duseres varer for lagerbeholdning. For at dette skal kunne skje må det finnes en viss kapi
taltilgang handverkeren kan regne med og disponere over i perioder hvor det produseres
uten å avsettes. En annen forutsetning er at avsetningsmulighetene er såpass omfattende
og stabile at håndverkeren kan være sikker på å få lageret omsatt innen en viss tid.
Grunnforutsetningene for at dette kan skje må være at det for det første finns en allmen
bruk av penger som betalingsmiddel samt et stabilt marked i det agrare opplandet. Slike
forutsetninger har man uten videre diskusjon ment var til stede for det tidligmiddelalder-
ske byhåndverket, som i sin tur regnes som en av de viktigste økonomiske forutsetningene
for den eldste urbaniseringen. Når Ole Degn så kan opplyse at man »dog allerede i renæs
sancen møder træk som peger fremad . . .« og med dette mener at det allerede på
1600
-
tallet finns bevis for at det ble produsert for lager, er det snarere frapperende, og for til
hængerne av ideen om et »markedsstyrt« omlandsdominerende byhåndverk særdeles tan-
kevekkende, at det først er
så sent
som på
1 6 00
-tallet at de første tegn på lagerbeholdning
innom håndverksproduksjonen dukker opp!
Også andre sider ved
16 00
-tallets byhåndverk viser hvor uutviklet den urbane varepro-
duksjonen ennå var, og hvilke minimale muligheter håndverkeren - og byhåndverket
som sådan - hadde til å akkumulere kapital i større omfang: Produksjonsprosessen forble
langsom, produktiviteten liten og inntjeningsmulighetene tilsvarende små. Viktigere enn
denne kanskje noe unyanserte og ubelagte (men i store trekk sikkert riktige) karakteristikk
av håndverkets produksjonsnivå, er understrekningen av at den sterkt utbredte selvforsy
ningsøkonomien på landsbygda i hoy grad bidro til å begrense byhåndverkernes mulig
heter til å trenge inn i enn si øke avsetningsmulighetene på håndverksprodukter utenfor
byene. Disse forholdene er med på å forklare hvorfor håndverkerne både på landet og i
byene hadde behov for å drive supplerende aktiviteter, enten i form av småhandel eller
ved å drive eget jordbruk/husdyrhold. Mange håndverkere i byene hadde f. eks. egne
frukthaver og en til to kyr på båsen.
På grunn av den utbredte selvforsyningen og den begrensede sirkulasjonen av penger
blandt menigmann og bønder kom også byhåndverket på
16 00
-tallet til å anta et lokalt
preg, der produksjonen først og fremst hadde til oppgave å forsyne byens egne innbyg-
gere, borgerne, samt aristokratiet, kirken og kongen. Markedsøkonomien var langt fra så
utviklet og omfattende som man forestiller seg på
1600
-tallet, og det er først og fremst
dette forhold som kan gi en forklaring på hvorfor de første spinkle forsøk på fremtvinge
en merkantilistisk struktur i Danmark under
1 6 00
-tallet aldri egentlig lykkes innenfor
189