190 / 207
Anmeldelser
det derfor uten videre innlysende at
1 6 00
-tallets håndverkshistorie er forståelig ut fra
rene markedsøkonomiske betraktninger og analytiske begrep hentet fra den klassiske na-
sjonaløkonomien? Uten å hevde at det skulle være direkte feilaktig, kan det være grunn
til å undre om begrepsapparat og analytiske instrument hentet fra en kapitalistisk øko
nomisk modeli gjør det mulig å blottlegge de fundamentale sammenhenger i
1 6 0 0
-tallets
økonomi. Tvilen biir ikke mindre etter å ha tatt del i noen av Braudels undersøkeiser av
det økonomiske livet i Europa i perioden
1 4 0 0
-
1 7 0 0
: »Men under markedet utbrer seg en
ugjennomsiktig sone som det ofte er vanskelig å iakta . . . (nemlig) . . . denne elementære
basisvirksomhet som man påtreffer overalt og som har et helt fantastisk omfang . . .
(Braudel
19 8 2
, s.
13
). Ifølge Braudel skulle markedsøkonomien før
1700
spille en ytterst
marginal rolle innom det kontinentale økonomiske livet: ». . . markedsøkonomien før
17 00
-tallet hadde ikke krefter til å få grep om, og etter sin vilje å forme infraøkonomien«
(Braudel
1 9 8 2
, s.
18
). Om dette gjelder kontinentet gjelder det om enn i ennå høyere grad
det i geografisk og økonomisk henseende perifert beliggende Norden. Er det f. eks. i dette
forhold man skal søke den egentlige forklaringen på de stadig gjentatte og stadig like mis
lykkede forsøk fra statsmaktens side gjennom hele
16 0 0
-tallet på å få i stand en omstruk
turering av laugsartiklene slik at den fri konkurranse kunne blomstre til gavn for statens
merkantilistiske politikk? Fantes det helt enkelt intet grunnlag for en slik fri konkurran
se? Slike spørsmål fører til problemstillinger av mer allment slag: Innom hvilke andre
rammer enn den rent markedsøkonomiske fungerte egentlig byhåndverket i Danmark i
perioden
1 5 5 0
-
1 7 0 0
? Og hvilke eventuelle endringer fant sted i disse rammebetingelsene
i samme periode?
Det er med andre ord ikke en helt problemfri periode Ole Degn og Inger Diibeck har
gitt seg i kast med. Hvordan har de løst oppgaven?
Kravene til behandlingen av håndverksproduksjonens egenart og utvikling gjennom de
150
årene boken behandler må etter disse innledende betraktningene arte seg som en
sammenligning mellom den regionalt bestemte ytre utviklingen innom varehandel, kapi-
talakkumulasjon og borgerskapets politisk/økonomiske innflytelse og den indre utviklin
gen i håndverkets teknologiske, organisatoriske og sosiale struktur.
Til tross for at ansatser til en slik analyse finns her og der i boken, er teksten i høy grad
preget av å ville
beskrive
forhold, snarere enn å forklare dem i et slikt sammenholdt, dy
namisk utviklings perspektiv. Når forfatterne fra tid til annen beveger seg ut i analytiske
overveielser holder de seg på et lavt induksjonsnivå med argumenter hentet fre elemen
tær nasjonaløkonomisk historie (»etterspørselen var for liten . . . « og »produktiviteten var
for lav . . .« osv.). Ofte biir man sittende igjen med flere spørsmål enn da man startet:
Hva skyldes f. eks. fremkomsten av en rekke nye fag (og i øvrigt den stadig tiltagende
oppsplittingen av etablerte fag?). Og hva skyldes f. eks. den mobilitet som preger rekrut
teringen av svenner i slutten av
1 6 0 0
-tallet (og hvorfor akkurat da?). Og hvor finner man
egentlig noen rimelig forklaring i boken på det slående faktum at kongemakten gjennom
nesten hele
16 0 0
-tallet forgjeves forsøkte å gjennomtvinge nye laugsforordninger som
skulle gjøre slutt på monopoltilstander og mesterveldet? Er det tilstrekkelig f. eks. å se
svennevandringene alene som et ledd i utdannelsen og som søking etter arbeide? Van
dringene skal kanskje istedefor oppfattes som en konsekvens av de restriktive prestasjons-
krav (faglig og økonomisk) som ble stillt svennene i utsikt ved ønske om opptak i mester-
186