33 / 68
YRKE
SEPTEMBER 2015 •
33
KOMPETANSEBEHOV
NT KOMPLISERT ØVELSE
FORBUNDS
KOMMENTAREN
Steffen Handal
2. nestleder i Utdanningsforbundet
og vekst og fall i antall arbeidsplasser.
Derfor ligger det også en fare i å stole
for mye på denne typen framskrivinger
fordi de kan bli brukt til å sementere
et kompetansesystem som ikke
er tilstrekkelig fleksibelt til raskt
å kunne tilpasse seg denne typen
uventede endringer.
Kanskje er det vel så stor
grunn til å forske mer på
hvordan utdanningssystemet
og arbeidsstyrken har tilpasset
seg slike endringer tidligere.
For eksempel hadde det vært
interessant å ha bedre oversikt over
hvor stor del av den yrkesaktive
del av befolkningen som etter
en tid i arbeidslivet, har havnet i
jobber som er knyttet til helt andre
grunnutdanningsløp enn dem de
gjennomførte i ungdommen. Vi
trenger kunnskap om hvorfor de
endte opp i andre yrker og hvordan
de skaffet seg den nødvendige
kompetansen som gjorde det
mulig. Og så trenger vi mer
kunnskap om hvordan befolkningens
faktiske kompetanse påvirker antall
arbeidsplasser innenfor ulike fag og
bransjer.
Statistikken viser oss at når det gjelder
sysselsetting av unge mennesker, er
det aller viktigste at de fullfører og
består en videregående opplæring.
Dette er trolig mye viktigere enn at
de gjennomfører en utdanning hvor
det er stor etterspørsel etter akkurat
deres kompetanse på det tidspunktet
de er ferdig med utdanningen.
Erfaring viser dessuten at bare på den
Fordi det er så veldig viktig
at elevene
i videregående opplæring fullfører
utdanningen, trenger vi også bedre
analyser av hvor viktig det er at elevene
får et opplæringstilbud som svarer
til deres personlige interesser
og ambisjoner. Den sterke
økningen av omvalg og frafall i
høyere utdanning tyder også på
at oppmerksomheten rettet mot
elevenes og studentenes preferanser
og motivasjon, må være minst
like sterk som mot framtidige
kompetansebehov.
I diskusjonen
om og etableringen
av «sannheten» om framtidige
kompetansebehov er det også
viktig å vurdere hvem som
blir, og ikke blir invitert til å
bidra. Vi har merket oss og
undres over at organisasjonene
til de som underviser i
bransje- og yrkesrelaterte fag
i utdanningssystemet, ikke er
invitert. Dette er yrkesutøvere
som i henhold til sine
profesjonsforpliktelser har plikt til å
holde seg oppdatert om utviklingen
innenfor egne fag og fagområder. De
er dessuten i den unike posisjon at de
har direkte kontakt med de barna og
de unge som faktisk skal foreta valgene
som gjør at de ender opp med en
spesifikk kompetanse. Kanskje må vi
minne om at også i denne saken handler
det om mennesker først og fremst, ikke
om statistikk.
tiden man er i et utdanningsløp, kan
konjunkturutviklingen ha ført til at
arbeidskraftbehovet er et helt annet
enn da de startet på utdanningen. Siste
klare eksempel på dette er behovet
for realfagsingeniører for mindre enn
tre år siden til en svært oljedrevet
industrisektor. I dag risikerer de som
valgte ingeniørutdanning på grunnlag
av dette uttalte behovet å gå direkte ut i
arbeidsledighet.