16 / 68
16 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
belastende å snakke for lyst. Stå godt, slipp pusten
til og la det bli naturlig, forklarer Løvbakk.
Brister i gråt
Til Løvbakk blir det henvist en del som har mistet
stemmen helt, også lærere.
– Årlig har vi lærere innom som har blitt ram-
met av fonasteni (stemmetretthet). De kan være så
hardt rammet at de ikke klarer å snakke eller bare
må hviske. De blir alltid undersøkt av øre-nese-
hals-spesialist for å fastslå at det ikke er noe annet
som gjør at de sliter med å snakke. De kan ha så
vondt at de beskriver det som en skjærende smerte
når de forsøker å snakke. For noen kan dette være
en tilstand som bare opptrer i klasserommet.
– Hvorfor det?
– De bruker stemmen mye hver dag, og det er
i seg selv belastende. Dersom de i tillegg spenner
seg når de skal snakke, kan stemmen bli anstrengt
og slitsom å bruke, blant annet på grunn av et for
lyst stemmeleie. Når vi da hjelper dem til å finne
tilbake til stemmen sin, blir de forundret.
– Hvordan reagerer de?
– Noen blir så glade at de begynner å gråte.
De skjønner jo ikke at det er mulig å finne igjen
stemmen med enkle og effektive øvelser. De har
jo trodd at de har slitt ut stemmen sin. Det kan
bli så alvorlig at de ikke klarer å snakke på flere
måneder, forklarer stemmefinneren.
De som blir henvist til Statped, kan komme til
behandling over flere dager og bo der på internat.
Slutt å si ja
Et kjennetegn ved mange av dem som blir henvist
til Løvbakk, er at de er ja-mennesker.
– Det er ofte de som skal rekke alt og er super-
forberedte til timene sine. I tillegg tar de på seg
masse på fritiden. Det er ikke noe galt i å være
flink, men en kan da stå i fare for å bli sliten, og
det kan gå ut over stemmen.
Hovedsaken
KROPPSSPRÅK
– Kroppsspråk
har betydning
for læring
Statssekretær Bjørn Haugstad (H)
i Kunnskapsdepartementet mener
det er opplagt at dårlig eller avvi-
sende kroppsspråk har betydning
for elevers læring.
– Rammeplanen for lærerutdanningen
styrer ikke i detalj hvordan en lærer
skal opptre, men det er opplagt at
dårlig eller avvisende kroppsspråket
har betydning for elevenes læring.
Derfor er også både formidling,
læringsmiljø og klasseledelse en
viktig del av lærerutdanningen. Det er
lærerutdanningene sommå sørge for
at oppmerksomhet om kroppsspråk
blir formidlet til studentene, slik at
studentene skal bli bevisst på sitt
eget kroppsspråk. Tilbakemeldinger
fra praksislærere og veiledere om
kroppsspråk er selvfølgelig også
viktig.
– Vi er opptatt av at lærere skal
legge ny forskning til grunn og bruke
det bevisst i utviklingen av seg selv
som lærer. Derfor er det viktig at
både lærerstudenter og lærere får
tilgang til ny forskning som kan gjøre
dem oppmerksom på funn som kan si
noe om deres arbeidshverdag.
Til daglig
er de to barnehagelærerne Ida Syversen
og Kristine Dahlstrøm gode venner, og de har ingen
problemer med å vise hvordan man best oppnår
kontakt med hverandre, i motsetning til situasjonen
i bildet under.