Første Steg nr. 2 -2016

Avliv tjenestepiken

Pedagogikkfaget risikerer å bli en tjenestepike for profesjonen, advarte Lars Løvlie i 2003.

I dag er faren kanskje enda større enn noen gang, for at nettopp det kan skje.

Pedagogikkfagets plass somet bærende

danningsfag i lærerutdanningene er

under press. I Barnehagelærerutdannin-

gen ble faget fjernet somselvstendig fag

i 2013. Nå foreslår regjeringen at faget i

den nye grunnskolelærerutdanningen

(GLU) påmasternivå (fra 2017) skal hete

profesjonsfag. Et underlig navnevalg,

all den tid alle lærerutdanningsfag må

sies å være profesjonsfag. Videre har

regjeringen bestemt at 15 av de 60

studiepoengene dette faget utgjør skal

være enKRL-modul. Dette kommer som

et resultat av noe som ikke kan kalles

annet enn en politisk hestehandel med

Kristelig Folkeparti. I praksis innebær-

er endringene at størrelsesorden på

pedagogikkfaget reduseres fra 25 til 15

prosent i nye GLU.

KAMPENOMSTUDIEPOENGENE

I den nye barnehagelærerutdanningen

er det opp til det enkelte studiested å

avgjøre fagets omfang. I rapport nr. 2 fra

Følgegruppa for barnehagelærerutdan-

ning (Bjerkestrand, 2015) vises det at

pedagogikk ser ut til å mangle den legi-

timiteten som trengs, for at faget skal

kunne fylle den rollen det legges opp til.

Videre omtales det somkalles «kampen

om studiepoengene». Pedagogikken er

ikke studiepoengfestet i den nye utdan-

ningen, men skal være et gjennom-

gående tema i alle kunnskapsområdene

i utdanningen. Resultatet synes å bli at

pedagogikk som

vitenskapsfag

og som

dannings- og refleksjonsfag

, er margi-

nalisert. Igjen står et pedagogikkfag

som har funksjonene

organisering

alt

og ingenting

profesjon og praksis

variasjoner over temaer/kjerneområder

(Bjerkestrand, 2015, s. 109).

TRADISJONSBRUDD

Pedagogikkfaget har alltid hatt en sen-

tral plass i barnehage- og grunnskole-

lærerutdanningen. Endringene vi nå

ser, kan slik sett sies å representere et

brudd med denne tradisjonen. Det er

ikke rimelig å tro at politikere helt av

seg selv skal få øye på hvorfor et slikt

brudd med tradisjonen er uheldig. Det

er lærere og lærerutdannere, som må

sette ord på hvorfor og hvordan et slikt

brudd kan få konsekvenser for barna.

Dersomvi ikke klarer å formulere dette,

står vi i fare for at pedagogikkfaget som

bærende profesjonsfag i lærerutdan-

ningene, reduseres ytterligere.

RAIDETMOTPEDAGOGIKKEN

Lars Løvlie (2003) omtaler revideringen

av rammeplan for lærerutdanningen i

1999 for

raidet mot pedagogikkfaget.

I artikkelen

Det nye pedagogikkfaget

viser han hvordan faget ble redusert i

timeantall og innhold. Løvlie hevder

at «pedagogikkfaget historisk sett har

hatt vanskelig for å finne seg selv», fordi

faget har kommet i skyggen av andre

vitenskapsfag som sosiologi, psykologi

og filosofi. Hanmener også atmangelen

på å bruke de tekstene somhar konstitu-

ert pedagogikken på ulike tidspunkt i det

historiske forløpet, bidrar til at peda-

gogikken synes uklar også sett utenfra.

Han skriver:

Til forskjell fra en rekke andre fag har

pedagogikken ingen kanon, altså en auto-

risert skriftsamling, å holde seg til. En

norskstudent somikke har lest Bjørnson,

mangler skam i livet, en dramastudent

som ikke har lest om det greske drama,

har sovnet i kaffebaren, og en engelsk-

student som ikke har lest sin angloame-

rikanske klassiker, blåses det straffe for.

Men hvor er studenten som har lest, i

hvert fall deler avRousseaus Émile, eller

bare de ti første av Friedrich Schillers

EINAR JUELL

MORTENSOLHEIM

seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.

einar.juell@utdanningsforbundet.no morten.solheim@utdanningsforbundet.no

Ytring

første steg nr

2016