Første Steg nr. 2 -2016

erkjenner disse problemene knyttet til

prosesskvaliteten i norske barnehager,

problemer som nettopp har å gjøre med

barns aktiviteter i lek. Ut fra disse per-

spektivenevilledet være logiskå fokusere

på at arbeidmedå skape et godt lekemiljø

vil være sentralt i ny rammeplan. Det ville

signalisert vilje til å bidra til at alle barn

blir inkludert i lek, og at de barna som

trenger hjelp til dette skal få den støtten

de trenger. I stedet velger Kunnskaps-

departementet ikke å løfte fram barne-

hagensomet lekemiljø,menbareåomtale

den somomsorgs- og læringsmiljø.

KJERNEOPPGAVER

På side 16 i meldingen står det at «å

arbeide for et godt omsorgs- og lærings-

miljø er en av barnehagens kjerneopp-

gaver. «Det er lett å være enig i dette,

men hvis man skal ta barnehagens for-

målsparagraf (§1) og innholdsparagraf

(§2) på alvor, så burde også det å skape et

godt lekemiljø omtales somen av barne-

hagens kjerneoppgaver.

I meldingen heter det at «ny ramme-

plan skal bli et enda bedre verktøy slik

at barnas rettigheter sikres best mulig»

(s. 25). Det pekes også på at «barnehagen

skal først og fremst være til barnets

beste»(s. 9). Igjen er det prisverdig at

meldingen henviser til barns interesser

og rettigheter. I den grad dette skal bli

noemer enn fine ord, og for at hensynet

til barns beste skal få konsekvenser i

praksis, så ville det vært logisk at et godt

lekemiljø ville vært blant tiltakene som

skal fremheves i ny rammeplan. Barn

har ifølge § 3 i barnehageloven, rett til å

uttrykke seg om livet i barnehager. Det

å leke og være sammenmed venner i lek

er helt avgjørende for barnas trivsel i

barnehager, viser intervjuer

BARNSRETTTIL LEK

Hvis ny rammeplan skal bidra til at barns

rettigheter styrkes, så må også artikkel

31 i Barnekonvensjonen, som løfter fram

barns rett til lek, vektlegges. På grunn av

endringer i samfunnet og i barnehage-

feltet har FNs Barnekomité funnet det

nødvendig å lage en generelle kommen-

tar hvor deminner omog argumenterer

for barns rett til lek i tidlig barndom:

(

GENERALCOMMENTNO17 (2013) on

the right of the child to rest, leisure, play,

recreational activities and the arts

(art

13); (CRC/GC/17). Denne kommentaren

uttrykker bekymring for tendensen til at

det barnehagepedagogiske feltet legger

mer og mer vekt på formelle lærings-

aktiviteter på bekostning av barns lek og

spontane aktiviteter. De hevder atmange

ser på leken som noe unyttig, mangler

forståelse og undervurderer dens betyd-

ning i barns trivsel, helse og utvikling ;

Both the right of children to engage in

play and recreation, and its fundamental

importance for their wellbeing, health

and development, are poorly understood

and undervalued»(

CRC/GC/17, s. 17)

Hittil har forståelsen og vektleggin-

gen av lek vært tydelig til stede i norske

offentlige dokumenter, blant annet i

gjeldende rammeplan. Dette kommer

også til uttrykk ved at den er klart til

stede i § 1 (formål) og §2 (innhold) i

barnehageloven, bestemmelser som

skal være styrende for utarbeiding av

ny rammeplan. Ved ikke å fokusere

på lek og arbeidet med å skape et godt

lekemiljø i de tiltakene som foreslås,

er spørsmålet om denne stortingsmel-

dingen bekrefter FNs barnekomité sin

bekymring for lekens plass i barneha-

gefeltet? Stortingsmelding 19 tyder på at

lekens plass er i ferdmed å svekkes også

i norske styringsdokumenter. I den grad

det skjer, er Kunnskapsdepartementet

i utakt med både barnehageloven, den

nordiske barnehagetradisjonen og FNs

barnekomité – for ikke å snakke om

barnehagelærerne i praksisfeltet som

per i dag arbeider for et inkluderende

lekemiljø for alle barn.

I STRIDMEDEGENKUNNSKAP?

Kunnskapsdepartementet hevder at «ny

rammeplan må bygge på ny kunnskap.

Praksis i barnehagen må kontinuerlig

utvikles i samsvar med et oppdatert

kunnskapsgrunnlag» (St.Meld., 19, s. 15).

Samtidig virker det somde ikke selv tar

den kunnskapen det refereres til helt på

alvor, ved å la den få konsekvenser i utar-

beiding av føringer og tiltak for ny ram-

meplan. Dette gjelder særlig referanser

til leken, relasjoner i lek og lekemiljøets

betydning for barns trivsel og læring.

Meldingen henviser for eksempel til

forskning som viser at mobbing fore-

kommer som utestenging av lek (s. 28),

og atmiljøermed godt tilrettelagt fysisk

lek reduserer tegn til språkvansker

(s 38). I forbindelse med et folkehelse-

prosjekt blir det pekt på at de inaktive

barna var svært avhengige av de ansat-

tes engasjement og involvering i leken

(s. 42), og at barnmedminoritetsspråk-

lig bakgrunn som ikke deltar i lek, går

glipp av muligheter for sosial og språk-

lig læring (s. 52,) . I arbeidet med tidlig

innsats er lek viktig. Det henvises til

gode eksempler hvor skolefolk og andre

har blitt mer bevisst lekens betydning i

arbeidmed tidlig innsats (s. 63). Dette er

områder somKunnskapsdepartementet

sier det skal legges vekt på.

I tråd med den forskningsbaserte

kunnskapensomrefereres, villedet vært

logisk å legge klare føringer for arbeidet

medet godt lekemiljønårdet gjelderutar-

beiding av ny rammeplan. Å velge ikke å

ladennekunnskapenfåkonsekvenser for

de tiltakenesomforeslås, kan leses somat

Kunnskapsdepartementet er i stridmed

egen argumentasjon omat det er viktig å

byggepået oppdatert kunnskapsgrunnlag.

NYEOPPGAVER

Selv om det i Stortingsmeldingen

(punkt 4.2.7) står om lekens betydning

for barns utvikling, og det hevdes at «i

arbeidet med ny rammeplan skal leken

fortsatt ha en sentral plass» (s. 38), så

kan manglende klare føringer på dette

punktet innby til skeptiske spørsmål.

Også andre deler av innholdet i meldin-

gen underminerer dette synspunktet.

En større vektlegging av hvilket språklig

og sosialt utbytte barn skal ha med seg

fra barnehagen, vil føre med seg mer

oppmerksomhet mot måling og krav

om dokumentasjon av hvordan barna

fungerer. Dokumentasjonsaktiviteter

vil ta barnehagelærerens tid bort fra

andre aktiviteter, somå være til stede og

skape et godt lekemiljø for barn. Selv om

det påpekes i meldingen at «dette skal

imidlertid ikke, som i skolen, komme

til uttrykk som forventninger til barnas

prestasjoner gjennom resultatmål og



første steg nr

2016