64 / 72
Barn fortjener et godt lekemiljø. Det er usynlig i den nye stortingsmeldingen
ombarnehager.
Tittelen på Stortingsmelding 19 2015-
2016:
Tid for lek og læring – bedre innhold
i barnehagene
inviterer til et fokus på lek
og læring i tråd med norsk og nordisk
barnehagetradisjon. Forsiden og tittelen
er optimistisk. Ved lesning av dokumen-
tet og særlig tiltakene, som er føringer
for arbeidetmed ny rammeplan, skapes
det tvil og optimismen forsvinner.
UNDERKOMMUNISERT
Gjennom hele dokumentet omtales
barnehagen gjentagende ganger – nes-
ten somet mantra – somet omsorgs- og
læringsmiljø.Manglende fokus på leke-
miljø i forslagene til tiltak, samt denne
gjentagelsen, bidrar til at lekemiljøets
betydning blir underkommunisert og
gjort usynlig. Bedre samsvarmellomtit-
tel og innhold ville vært at barnehagen
konsekvent ble omtalt somet omsorgs-,
leke- og læringsmiljø.
Stortingsmelding 19 sier at leken er
en viktig læringsform og at den skal ha
en fremtredende plass (s. 7), og det pekes
på at leken spiller en viktig rolle i nesten
alle lands rammeplaner (s. 26), samt at
« i arbeidmed ny rammeplan skal leken
fortsatt ha en sentral plass» (s. 38), så er
ikke dette overbevisende skrevet fram
gjennom føringer og forslag til tiltak.
Snarere tvert imot. Lekens betydning
nevnes i teksten, men når det kommer
til tiltak og føringer så nevnes den ikke.
PROBLEMERKNYTTETTIL
BARNS LEK
Stortingsmeldingen slår fast at «ikke alle
barn opplever et trygt og inkluderende
omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen»
(s. 16) Den peker på at
«
mange norske
barnehager driver systematisk og godt
relasjonsarbeid, men noen under-
søkelser viser at flere barnehager ikke
arbeider godt nokmed å støtte barns lek
og fremme gode relasjoner. Noen barn
faller utenfor barnehagens leke- og
læringsfellesskap. Dette er ofte de barna
somhar aller størst behov for de lærings-
mulighetene som ligger i barnehagens
omsorgs- og læringsmiljø.» (s. 16).
Videre hevdes det
at «
ikke alle barn
trives i barnehagen. Noen mangler en
vennå lekemeddaglig, og endel opplever
mobbing, plaging, erting eller utesteng-
ning fra lek. Dette er alvorlig for de barna
det gjelder. Forskning viser at barn som
blir utestengt fra lek, ofte mangler leke-
kompetanse og språk- og kommunika-
sjonsferdigheter. Videre viser forskning
at barna som faller utenfor, lettere blir
oversett og definert negativt av de ansatte
i barnehagen» (s. 16). Stortingsmeldin-
genhenviser også til nyere forskning som
dokumenterermangler ved lekemiljøet,
at mange barnehager mangler leker og
annet materiell, eller at leker og annet
materiell ikke er tilgjengelig (s. 38).
Det er prisverdig at myndighetene
DEBATT
BERIT BAE
professor emerita, Høgskolen i Oslo
og Akershus
berit.bae@hioa.noFoto:KlausineRøtnes
Foto: fotolia.com
Lekemiljøet somble usynlig
64
|
første steg nr
2
|
2016