Første Steg nr. 2 -2016

brever om den estetiske oppdragelse,

eller bare én tekst av John Dewey eller

av Wolfgang Klafki (…) ? Hun er knapt

å finne, fordi pedagogikken ikke finnes

som studiefag med «klassiske» tekster

på samme måte som norsk, engelsk og

drama. Pedagogikk kan faktisk studeres

uten at studenten har sett en eneste origi-

naltekst fra den pedagogiske tradisjonen,

den norske inkludert. Ikke rart at folk

lurer på hva pedagogikk er (…). (Løvlie,

2003, s. 4-5).

KRITISKDANNINGSFAG

Kan hende er vi på vei mot et enda

mindre tydelig pedagogikkfag enn det

Løvlie så for seg i grunnskolelærerut-

danningen av 1999, når den avgrensede

plassen (45 studiepoeng) faget tidligere

hadde i barnehagelærerutdanningennå

er borte. Løvlie hevder at pedagogikken

tradisjonelt har vært et tydelig kulturfag

somgjennomårhundrer har forent peda-

gogikk og kulturkritikk. Han peker på at

sentrale pedagoger gjennom historien

har kjempet for barnet, skolen, barne-

hagen og et bedre samfunn å vokse opp

i: «De var samfunnets kritiske samvittig-

het, sannhetsvitner for de undertrykte

ogmotstandere av den etablerte opinio-

nen» (Løvlie, 2003, s. 7).

Dersompedagogene selv blir stående

med hendene i lomma og se på at faget

pulveriseres, risikerer vi at pedagogik-

ken mister sin funksjon som et kritisk

danningsfag. I ytterste konsekvens kan

pedagogikken blir redusert til et opp-

skriftsfag, eller somLøvlie uttrykker det:

«en tjenestepike for profesjonen». Dette

i sin tur, vil gjøre lærerne til rene instruk-

tører. Erik Sigsgaard kaller dette

manu-

alpedagogikk

. Hans Skjervheimkalte det

pedagogikk som teknisk praksis.

Felles

for

tjenestepiken

manualpedagogikken

pedagogikken som teknisk praksis

, er

at det profesjonelle skjønnet kommer i

bakgrunnen for standardiseringer.

MÅØVEKRITISKSANS

Løvlie foreslo i 2003 å revitalisere peda-

gogikken som kultur- og danningsfag.

Det kan se ut til at lærerstanden har et

enda lenger stykke å gå i dag enn den

gang, for å realisere en slik visjon. Et

fag som danner til kritisk tenkning, og

da kritikk som evnen til å bedømme. Et

grunnlag for å kunne skillemellomsant

og falskt, rett og galt. Med tanke på de

utallige valg og dilemmaer barnehage-

lærere står ovenfor i det daglige, er den

kritiske sansen av betydning å øve opp.

Evnen til å bedømme eller å reflektere

kritisk er viktig i profesjonsyrker somgir

den enkelte profesjonsutøver stor grad

av autonomi. I barnehagelæreryrket har

profesjonskollektivet (enn så lenge) stor

grad av autonomi til å avgjøre hvordan

samfunnsmandatet best kan ivaretas.

Evnen til kritisk refleksjon over eget

arbeid og valg, er en motvekt til en mer

instrumentell pedagogikk. Et pedago-

gikkfag som derimot gir studentene en

oversikt over hvilke ideer som ligger bak

ulike teorier og ulike syn på barn, lek og

læring, vil gi et bedre grunnlag for faglig

skjønn og dømmekraft.

STANDARDISERTE SJABLONG

Barna våre fortjener lærere somnettopp

er «samfunnets kritiske samvittighet,

sannhetsvitner for de undertrykte og

motstandere av den etablerte opinio-

nen», for å sitere Løvlie igjen. Thomas

på fire, trenger en barnehagelærer som

vurderer hampå bakgrunn av det somer

rimelig å forvente av hamut fra person-

lige egenskaper, kontekst, lokal kunn-

skap og generell kunnskap ombarn. Det

han ikke trenger, er en ren forvalter som

sjekker at han passer inn i samfunnets

standardiserte sjablong for fireåringer.

Tjenestepikenmå avlives – hun er ingen

pedagog.

LITTERATUR

Bjerkestrand

, M., m. fl. (2015).

Barnehagelærarutdanninga. Meir samanheng,

betre heilskap, klarare profesjonsretting?

Rapport

frå Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning til

Kunnskapsdepartementet. Bergen: Høgskolen i

Bergen.

Løvlie

, L. (2003): Det nye pedagogikkfaget i Norsk

pedagogisk Tidsskrift, Nr.1/2 – 2003.

Skjervheim

, H. (2002). Eit grunnproblem i

pedagogisk filosofi. I Hellesnes, J. og Skirbekk,

G. (red.):

Hans Skjervheim: Mennesket

. Oslo,

Universitetsforlaget.

Dersom pedagogene selv blir stående med hendene i lomma og se på at faget pulveriseres,

risikerer vi at pedagogikken mister sin funksjon som et kritisk danningsfag, mener

artikkelforfatterne.

Foto:

Fotolia.com

første steg nr

2016