39 / 72
gjennom, både som lærere og politi-
kere. Dette gjelder også barn- og ung-
domsarbeidere.
– Hvordan var det da du gikk på
videregående. Husker du om det var
populært med yrkesfag?
– Yrkesfagtilbudet på min videregå-
ende skole var ikke spesielt bra. Mange
fikk ikke tilbud om utdanning andre
året, og de fleste sluttet før de fullførte.
Muligens hadde det med at det var
mange jobbmuligheter på Gardermoen
for ufaglært arbeidskraft på den tida,
da ble det mer fristende å ikke fullføre
utdanningen.
Vi drar tilbake til Stortinget igjen,
der Pedersen fortsetter å snakke om
utdanning og yrkesvalg.
– Du har høyere utdanning, har både
tatt historie og russisk. Hva er grunnen
til det valget?
– Ja, hva var grunnen, det var vel
interesse for språk og historie. Da jeg
begynte på universitetet så var det et
år etter at Berlin-muren hadde falt, det
åpnet seg mot Russland. Jeg tenkte det
var viktig å ha flere bein å stå på enn
gården.
Begge foreldrene hadde jobber
utenom gården, moren var sykepleier
og faren gravemaskinarbeider. Pe-
dersen er vant til at for å få det til å gå
rundt som sauebonde må en jobbe vel-
dig mye. Timelønnen til en sauebonde
kan ikke akkurat sammenlignet med
andre yrker forteller hun, men likevel
er det verdt det.
– En måtte pugge og reprodusere. Ka-
rakterene ble lest opp høyt, de flinke ble
hyllet, de dårlige kjeftet på.
Pedersen gikk på videregående skole
i Frankrike. Hun måtte uansett flytte
hjemmefra, tenkte at da kunne hun li-
keså godt reise litt lenger, få med seg
språk, kultur og opplevelser.
– Hvordan var det å gå på videregå-
ende skole i Frankrike?
– De hadde et tøft og diktatbasert
skolesystem. En måtte pugge og repro-
dusere. Karakterene ble lest opp høyt,
de flinke ble hyllet, de dårlige kjeftet
på. Det var ikke rom for kritisk tenk-
ning og refleksjon slik som i den norske
skole. Men når en klarte å følge med i
svingene så var det et høyt nivå.
Mellom 2005 og 2009 var Helga Pe-
dersen fiskeriminister, og regjeringens
yngste medlem. Hun har samisk kultur-
bakgrunn og var den første samiskta-
lende nestlederen på Stortinget.
– Savnet du noen bestemt form for
kunnskap som fiskeriminister?
– Jeg følte meg egentlig kvalifisert
for jobben. Det viktigste er å kjenne
til kysten og interessemotsetningene,
vite hva som er situasjonen for dem
som bor og jobber der. Så må en uan-
sett hva en får ansvar for som politiker
sette seg inn i mye nytt, det er ingen
som kan alt fra starten. Vår jobb er å
avveie motstridende interesser, stake
ut kurs og sette mål.
Noen hundre meter unna på Folkets
Hus gjør Huitfeldt det hun kan for få
sagt så mye sommulig om yrkes- og ut-
danningsvalg på den korte tiden vi har.
– Er det noen praktisk kunnskap du
har savnet som stortingspolitiker?
– Som politiker og statsråd, egentlig
ikke. Men jeg skulle så gjerne kunnet
konditorfaget, det å lage fantastiske
kaker. Og så skulle jeg så gjerne kun-
net sy egne klær. Kanskje åpner det seg
muligheter for det senere.
– Vel, som mor har jeg jo mange menin-
ger, men barna må ta valg selv. Det er
vanskelig å «step off» når er mamma,
men det må en. Min generasjons foreldre
blir fort for styrende, og det er en fare
ved det.
– Hvor mye tror du omgivelsene påvirker
yrkesvalg?
– De sier at for jenter er mor det
viktigste forbildet. I mitt tilfelle var
– Jeg romantiserer ikke bondeyrket, men det gir livs-
kvalitet og mening i hverdagen å ta imot små lam og se
de vokser opp. Sau det er koselige dyr det, sier Pedersen
og ler. Latteren sitter løst på den framtidige bonden.
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang
39
MITT DRØMMEYRKE