45 / 72
annerledes ved andre videregående skole. Andre skoler som
tilbyr barne- og ungdomsarbeiderfaget kan ha en elevmasse
med en annen sosioøkonomisk sammensetning enn det Hol-
tet har, hvilket påvirker elevenes valg. Ved andre skoler kan
andelen som velger påbygning, ligge høyere.
FAGBREV OG PÅBYGNING
Farhiya Elmi og Anam Nisa,
begge klasse 2BUB (Barne- og ungdom klase B), vil begge
først ta fagbrev, men er deretter klare på at de vil ta påbyg-
ningsåret for å kunne ta en høyere utdanning.
Farhiya Elmi vil ta læretiden på to år for å få fagbrevet:
– Men målet er deretter å ta påbygningsåret for senere å ta
sosionom- eller lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og
Akershus.
Anam Nisa har planlagt samme oppskrift, og målet er å
bli enten lærer eller psykolog til slutt.
– Etter fagbrevet vil jeg jobbe litt, det er verdifullt med
yrkeserfaring, men deretter vil jeg studere, sier Farhiya. Hun
ser ikke det å gå direkte til påbygning som interessant, hun
tror rett og slett det vil bli i tøffeste laget teoretisk.
– Skulle jeg stryke på påbygningen uten å ha fagbrevet
først, må jeg begynne på nytt, sier hun.
Anam innser at hun må styrke norskferdighetene sine,
blant annet, så påbygning må vente litt, også av den grunn.
I GROVE TREKK ENIGE
OSLO
De barne- og ungdomsarbeiderne som orga-
niserer seg, gjør det hovedsakelig i Fagforbundet. Der
er seksjonsleder Mette Henriksen Aas i avdeling kirke,
kultur og oppvekst med på å ivareta disse fagarbeider-
nes interesser. Ifølge Henriksen Aas er det et problem
at det ikke finnes lærlingplasser nok, og at de som tar
fagbrevet, har vansker med å få fast stilling. Noen av
disse velger så å ta påbygning, eller de begynner å ar-
beide med helt andre ting.
– Det er synd at barnehagestyrerne later til ikke å
kunne utnytte barne- og ungdomsarbeidernes kompe-
tanse fordi de ikke helt vet hva de kan kreve av dem,
legger Henriksen Aas til overfor Yrke. – I skolen, der
en del av disse fagarbeiderne havner, er situasjonen
enda verre.
UENIG MED PBL
Henriksen Aas sier videre at Fagfor-
bundets barne- og ungdomsarbeidermedlemmer er
helt imot å snevre inn utdanningen, for eksempel ved
å spisse den inn mot barnehagene, slik PBL ønsker.
Hun viser til en internundersøkelse i forbundet der
det framgår at barne- og ungdomsarbeiderne ser det
som en fordel å ha det hun kaller et utvidet blikk på
barna, også i barnehagen.
ENIGHET OM 25 PROSENT
Situasjonen i barnehagen
opptar både Utdanningsforbundet og Fagforbundet.
De to forbundene er enige om–i tråd med Øie-utval-
gets innstilling fra 2012 – at målet er at 50 prosent av
de barnehageansatte skal være barnehagelærere og
25 prosent skal være barne- og ungdomsarbeidere,
opplyser Sissel Havre i Utdanningsforbundets sekre-
tariat til Yrke.
Utdanningsforbundet er først og fremst opptatt av
de elevene som skal bli barne- og ungdomsarbeiderne.
Havre understreker at forbundet er like opptatt av at
disse elevene får et like høyverdig kvalitetstilbud som
alle andre elever.
Havre legger til at Utdanningsforbundet, som
tidligere har motsatt seg den såkalte Y-veien, med
fagbrev som grunnlag for opptak til høyere utdanning,
nå har gjenopptatt diskusjonen om Y-veien, men ingen
konklusjon foreligger ennå.
Farhiya Elmi (t.v.) og Anam Nisa ser på det å ta fagbrevet som en
viktig etappe i sine utdanningsløp, men begge er fast bestemt på
å ta påbygningsåret for å kunne studere.
Lærerne VegardAndreassen og Tua
Lindgård, to av de ansvarlige for barne-
og ungdomsarbeiderfaget vedHoltet
videregående skole i Oslo, sier det er viktig
å fortelle elevene, fra første dag, at de som
kommende barne- og ungdomsarbeidere
skal forberede seg til å gå inn i et viktig yrke.
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang
45
NYHETSREPORTASJE
BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE