Table of Contents Table of Contents
Previous Page  46 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 46 / 72 Next Page
Page Background

lærlingen

Marius Hoff Pettersen

MOSS

Marius Hoff Pettersen (20) har bestemt seg. Han vil bli butler, og helst på Slottet.

Foreløpig er han servitørlærling på Hotell Refsnes Gods, men veien videre

er allerede staket ut. For det er noe ved den gamle stilen somMarius bare elsker.

TEKST OG BILDER

TERJE HANSTEEN

Opprinnelig skulle fredrikstadgutten

Marius bli kokk, men han fant fort ut at

jobben som servitør passet han bedre,

utadvendt som han er. Dermed ble

det to år på Glemmen videregående i

hjembyen, før han begynte i lære ved

Hotell Refsnes Gods for to år siden. En

bedre lærebedrift kunne han ikke ha

funnet, er Marius overbevist om. For

her ble han tatt imot med åpne armer,

og han øyner nå en jobb ved det histo-

riske hotellet når han tar fagprøven om

ikke så lenge. Men målet på lang sikt er

å utdanne seg til butler i England, og

kanskje få seg jobb på Slottet.

– Jeg er nok en gammel sjel i et ung

menneske. Den gamle stilen elsker jeg,

lik den de har på Claridges og The Ritz.

Og den vi kunne se på «Downton Ab-

bey». Det er i det hele tatt noe med

etiketten.

ELSKER JOBBEN SIN

Marius er tyde-

lig at det han lærte på videregående,

det har han hatt bruk for i fullt monn i

lærebedriften på Jeløya utenfor Moss.

– Ja, det jeg lærte på Glemmen

kan jeg absolutt bruke her. På skolen

lærte jeg jo det grunnleggende, som for

eksempel å dekke opp, kokkedelen og

gjestebehandling, og det får jeg defini-

tivt bruk for her på Refsnes.

– Og hva lærer du her som du ikke

lærte på skolen?

– Å jobbe i baren og mer spesifikk

gjestebehandling, og å ta telefonen.

– Hvordan ser en arbeidsdag ut for

deg?

– Først må jeg ta på meg uniformen,

rette meg opp i ryggen, dernest se på

listene hva som skjer i løpet av dagen,

pusse sølv og glass, og finne viner. Der-

etter bytter jeg duker, setter stoler på

plass, alt skal være nøyaktig, og ser hva

gjestene skal spise slik at jeg dekker rik-

tig. Nå går alt dette på autopilot, føler

jeg. Vi har en fireukers arbeidsplan ved

hotellet. Jeg jobber fem dager i uka og

jobber da vakter fra tre til elleve, fra fire

til tolv og fra fem til halv to på natta.

Det blir gjerne seint, og derfor hender

det at jeg overnatter på hotellet. Mange

av vennene mine spør meg om det ikke

er kjedelig å jobbe i helgene, men jeg li-

ker jo veldig godt jobben min, dessuten

er bestevennen min kokkelærling her.

– Hvilke egenskaper bør man ha som

servitør, tenker du?

– Man må like mennesker, og like

å yte service, svarer Marius. Verre er

det ikke.

INTERESSANT MED VIN

Marius hadde

ingen spesielle forventninger før han

tok til ved hotellet. Han stilte med

åpent sinn, føler han.

– Jeg var veldig sulten på å lære

nye ting, og merket at jeg tok til meg

lærdom veldig fort. Jeg ble også veldig

godt tatt imot, og synes ikke det har

vært spesielt krevende å være her.

– Hva er det mest givende ved lære-

tiden?

– Vinsmaking gjør meg glad, ler

Marius og utdyper. – Av og til har vi

en gruppe på ti–femten gjester som

ønsker å smake på forskjellige viner.

Da har de gjerne et ønske om ulike

typer vin, eller så velger jeg uten noen

viner. Det betyr at jeg må lese meg opp

på vinene, gjøre notater og skrive ned

egne inntrykk. Egentlig ønsker jeg å

bli vinkelner først, før jeg blir butler.

Drømmen er å få min egen vinkjeller.

Vinkjelleren vi har her på Refsnes er

forresten blant de tre beste i Norge,

med nærmere 7000 flasker, og de dy-

Servitørlærling

med slottsdrømmer

46

YRKE

4 • 2016 / 60. årgang