felle for barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev.
– Det som i privat sektor nesten kan
kalles automatikk, som for eksempel
innen bygg og anlegg og elektro, er det
ikke i kommunal sektor, sier Hagen
Tønder.
De stillingene som tilbys barne- og
ungdomsarbeidere i kommunene, er
ofte midlertidige stillinger og deltids-
stillinger. Og selv om fagarbeidere får
noe mer betalt enn ufaglærte assisten-
ter, betyr jobbtrygghet og jobbstabili-
tet mer for de fleste.
– Dessuten må en jobb være mulig
å leve av; en deltidsjobb i kommunen
kan jo være trygg nok, men gir knapt
økonomisk selvstendighet, sier Hagen
Tønder. – I tillegg opplever barne- og
ungdomsarbeiderne at de i praksis ofte
behandles som om de var ufaglærte as-
sistenter, hvilket også påvirker holdnin-
gene deres.
– Langt de fleste kommuner stiller
ingen særskilte krav til de stillingene
barne- og ungdomsarbeiderne skal
fylle, sier Bråten.
En annen ting er at der lærlingen
befinner seg midlertidig, finnes det
samtidig assistenter som er veldig
stabile, med lav «turnover» i barne-
hagepersonalet som følge.
Kommunal sektor er ikke tilrette-
lagt godt nok for disse unge, ifølge
Bråten og Hagen Tønder. De har
intervjuet elever som sier at de har
lyst til å arbeide med barn og unge,
og etter forskernes mening hadde
det kanskje vært bedre for dem å ta
fagbrevet, for deretter å jobbe noen
år før de eventuelt tar høyere utdan-
ning. Men også denne muligheten er
begrenset i dag.
Denne manglende tilretteleggingen
blir desto mer paradoksal ettersom for-
skerne i Fafo-rapporten fastslår at nes-
ten 90 prosent av kommunene tillegger
barne- og ungdomsarbeiderne svært
stor eller ganske stor betydning for å
kunne dekke behovet for arbeidskraft
og kompetanse i dagens barnehager
(figur 2.5, side 21).
VARIERENDE INTERESSE
Interessen
for barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev varierer fra kommune til kom-
mune, og til en viss grad også fra fylke
til fylke, har Bråten og Hagen Tønder
funnet ut. Noen satser på fagarbeidere,
andre ikke.
I private barnehager er barne- og
ungdomsarbeiderne så godt som fra-
værende, fastslår forskerne.
– Om lag halvparten av elevene fra
barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 går
videre til påbygging. Færre enn tre av
ti blir lærlinger. Av dem som faktisk tar
fagbrevet, velger mange også påbyg-
ning – ikke alltid med godt resultat.
Mange påbygningselever stryker, sier
Hagen Tønder.
Elevene mener nok at en høy-
ere utdanning, som for eksempel en
barnehagelærerutdanning, gir bedre
muligheter på arbeidsmarkedet senere.
Enten de er klar over det eller ikke, så
gir Fafo-rapporten dem til en viss grad
medhold. Nær to tredeler av kom-
munene opplyser der at de vurderer
behovet for å rekruttere personer med
høyere utdanning til arbeid med barn
og unge fram mot 2019, som meget
stort eller ganske stort (figur 2.12, side
29).
Y-VEIEN
Bråten og Hagen Tønder ar-
gumenterer for at barne- og ungdoms-
arbeiderne burde kunne få velge det de
kaller «Y-veien», det vil si yrkesveien,
til høyere utdanning. Dette betyr at fag-
brevet gir grunnlag for opptak. Videre
er den høyere utdanningen tilrettelagt
for personer med yrkesfaglig utdan-
ning, med mer teori og mindre praksis.
Denne Y-veien finnes allerede for
ingeniører og teknikere – disse kan
med fagbrev, men uten formell studie-
kompetanse, ta en høyere utdanning.
Kunnskapsdepartementet har opp-
fordret utdanningsinstitusjonene til å
tilby Y-veien for barne- og ungdoms-
arbeidere, men per i dag finnes få
slike tilbud, opplyser Bråten og Hagen
Tønder.
Mona Bråten (t.v.) er forsker og sosiolog, Anna Hagen Tønder er forsker og siviløkonom,
begge ved Forskningsstiftelsen Fafo.
42
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang
NYHETSREPORTASJE
BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE