40 / 72
det i alle fall slik, siden mor var lærer,
sier Huitfeldt.
Selv forsøker hun å ikke blande seg
for mye inn i barnas utdanningsvalg.
– Vel, som mor har jeg jo mange
meninger, men barna må ta valg selv.
Det er vanskelig å «step off» når er
mamma, men det må en. Min genera-
sjons foreldre blir fort for styrende, og
det er en fare ved det.
– Hun var fra et fattig samfunn der det
ikke fantes muligheter. Hun opplevde
krigen, og har sett den utviklingen lan-
det vårt har hatt. Hun var tydelig med
å plassere æren for at vi har det så bra i
Norge, det var Gerhardsen det.
Pedersens valg er også blitt påvirket av
foreldrene. De satt i kommunestyret,
moren for Kristelig Folkeparti, faren
for Arbeiderpartiet. Det var mange
diskusjoner og politikkprat i hjemmet.
Bestemoren beskriver hun som ei AP-
dame på sin hals.
– Hun var fra et fattig samfunn
der det ikke fantes muligheter. Hun
opplevde krigen, og har sett den ut-
viklingen landet vårt har hatt. Hun var
tydelig med å plassere æren for at vi har
det så bra i Norge, det var Gerhardsen
det, sier Pedersen.
Huitfeldt mener det også ligger en
fare i det «å følge drømmen».
– Det er viktig å følge drømmen sin
når en velger utdanning, men det er
minst like viktig å sjekke ut jobbmu-
lighetene. For noen år siden ville alle
gå på medielinja på videregående skole,
men slik som det er i dag med store
nedskjæringer i aviser som Aftenpos-
ten, så er det ikke der jobbmulighetene
er, sier Huitfeldt
Ifølge NHOs kompetansebarome-
ter er det fagarbeidere og de som har
utdanning fra fagskole, og ikke folk
med universitetsutdanning som trengs
framover. Huitfeldt og Pedersen er
svært klare over situasjonen.
– Men jeg tror mange ikke velger yrkes-
fag fordi de er så unge når de tar valget.
De vet enda ikke hva de vil, og derfor vel-
ger mange studieforberedende fordi det
er mer åpent. En må ta et stort og viktig
valg før en egentlig er moden for det.
– Det at for få velger yrkesutdanning
er et globalt problem. Jeg kommer ak-
kurat fra Chile der de snakket om det
samme. Ofte får en bedre og lønn og
arbeidsmuligheter på yrkesfag, så det
er jo interessant at det likevel ikke er
så populært.
– Men jeg tror mange ikke velger
yrkesfag fordi de er så unge når de tar
valget. De vet enda ikke hva de vil, og
derfor velger mange studieforbere-
dende fordi det er mer åpent. En må
ta et stort og viktig valg før en egentlig
er moden for det, sier Huitfeldt.
Pedersen har selv opplevd proble-
met med mangel på fagarbeidere.
– Flere ganger mens jeg har sittet
her på Stortinget og hatt bruk for
arbeidskraft på gården, har jeg hatt
problemer med å finne folk som kan
gårdsdrift. Mangel på faglært arbeids-
kraft er et hinder for vekst og lønnsom-
het i mange bedrifter.
Stat og kommune bør komme ster-
kere på banen for å skape lærlingplas-
ser, synes hun. Hun mener også det
er et sprik mellom teori og praksis,
teorien på yrkesfagene bør være mer
praksisrettet.
– Det en lærer på skolebenken og
det som møter en i arbeidslivet bør
henge bedre sammen.
Huitfeldt tror det må jobbes mer
systematisk i ungdomsskolen med å
orientere om yrkesvalg.
– Men det handler også om å jobbe
med foreldrene, siden en vet at de
har så stor innflytelse på utdannings-
valgene.
– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn,
eller helst ungdom. Det at min mor var lærer
har nok påvirket meg.
40
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang
MITT DRØMMEYRKE