48 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Debatt
Matematikk
Til «NHO: – Et nytt PISA-sjokk for norsk skole» på utdanningsnytt.no 3.12/31213
Resultatene i nasjonale prøver og internasjonale tes-
ter de ti siste årene viser at vi klarer oss rimelig godt
i den internasjonale konkurransen. Vi var relativt sent
ute damatematikk kom i fokus i skolefagene i 2003,
og ble integrert i barnehagens retningslinjer fra
2006. Flere europeiske land hadde satset sterkere
på faget tidligere, blant annet Storbritannia.
Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal
gjør allikevel rett i å understreke behovet for flere
og bedre utdannede lærere, samt etterutdanning.
Det spørs imidlertid omdet er der skoen trykker
mest. Årets PISA-undersøkelse viser at resultatene
hos oss varierer lite fra skole til skole, et særtrekk
for Norge.
Skolemyndighetene bør se nærmere på «kokebo-
ken» somdeles ut til alle lærerstudentene. Her fins
det én vei til matematikk-kunnskaper for de yngste
elevene: å lære tallrekkene i vårt desimalsystem
og å telle. Ingenting kunne væremer feil. Å pugge
multiplikasjonstabeller hjelper ikke når barnet ikke
forstår hva de enkelte tall representerer. Det gjelder
særlig alle tall over fire, somkrever en ekstra innsats
over tid av barnet, somdet fremgikk avmin kronikk
«Matematikkens grunnlag» i Utdanning 10/2012.
Kai Bråthen har i et tilsvar til Hallstein Irgens (Utdan-
ning 18/2013) helt rett når han skriver: «Når 8.-klas-
singer må bruke fingrene for å finn svaret på 3+4,
hjelper det ikkemed trening. [ ...] Grunnlaget for all
tallforståelse er automatisering avmengder».
Problemet er at i tallene og telling ligger en annen
tolkning tilgjengelig hos barnet somnok ligger
nærmere, og som ikke omfatter en forståelse av at
tallene representerer mengder: Det at tallordet sju
for eksempel er et overordnet fellesnavn for ulike
objekter på sammemåte somordet dyr. Hvis barnet
kun forstår «sju klosser» somen språklig benevnelse
for det de ser, vil de aldri klare Kai Bråthens regne-
eksempel. Tallrekken blir kanskje forstått somen
variant av ABC-en!
Flere østasiatiske land, særlig Sør-Korea og
Japan ligger i øverste del av de internasjonale PISA-
tabellene. De har fordelen av at deres kulturer ikke i
samme grad somoss omfavner den vestlige filoso-
fiske grunnsetning når det gjelder matematikk: at
å bruke den er et naturligmenneskelig anlegg og er
medfødt. De har skjønt at barnamå fåmye hjelp tid-
lig hvis de skal forstå tall somangivelser avmengder,
størrelser og lignende. Det trengs her i landet. Mye
vil også være vunnet omman fulgte Kai Bråthens
råd, å kutte ut all bruk av arabiske tallsymboler de
fire første skoleårene.
Philip Butler
Kristin Skogen Lund i NHO er sjokkert over resulta-
tene i PISA-undersøkelsen, melder utdanningsnytt.
no. «Alle gode krefter må bidra: arbeidsgivere og
arbeidstakere, skoleverket, kommuner, foreldre og
elever. Læring foregår ikke bare i skolen,» uttaler hun.
Eg syns det er kloke ord. Altfor lenge har skulen
i Norge vore «nedsnakka» og tukla med av poli-
tikarar og myndigheiter. Det er på tide at skulen
får tilbake den respekten den fortener. For å få til
dette, må det ein felles innsats til, for det er nå ein
gong slik at ingen av oss lever i eit vakuum, men me
blir påverka av mange ulike fraksjonar i samfunnet.
Når alle skal meine noko om skulen og ta ifrå skulen
eigenverdet som læringsarena, mistar skulen og
tilsette der trua på det dei held på med. Heldigvis
syns eg dette er i ferd med å snu, og skulen kjempar
for eigenverdet sitt. Frå fullstendig misforstått
skulepolitikk på 1980- og 1990-talet er me på rett
veg, sjølv om PISA-resultata denne gongen ikkje
er så gode somme hadde håpa på. No må skulen
og lærarane få ro til å arbeide med læring og peda-
gogikk. Føresette må oppsede og hjelpe ungane
sine til å vise ansvar, gjere lekser og innsjå at ein
ikkje tryllar fram læring, men at læring faktisk kjem
av innsats. Myndigheitene må gi lærarane tid til
førebuing og pedagogisk arbeid. Fleire vaksne inn i
skulen og sterkare innsats på lågare trinn må òg til.
Fleire timar er ikkje naudsynt, men betre utnytting
av dei timane som allereie er der, må til. Kanskje òg
må timane disponerast om. Sjå mot Finland, dei får
det til og timetalet er ikkje høgare enn i Norge. Dei
har 9 år i grunnskulen slik me hadde før og vidare-
gåande skule er delt i allmenn og yrkesretta. Læra-
rane der har hatt den same læreplanen i fleire tiår.
Unni Elisabeth Hørthe
Matematikk-kunnskaper i fritt fall?
Læring vert påverka frå mange hald
Til nyhetssak om etterutdanning på utdanningsnytt.no/51113
«Staten skal ta en større del av utgiftene og
lærerandelen står urørt»! heter det i nyhetsar-
tikkelen med tittel «– Flere lærere vil få ja til
etter- og videreutdanning» på utdanningsnytt.no
5. november.
I hvilke andre yrker må arbeidstakerne selv
betale videre- og etterutdanning når arbeidsgiver
mener at de trenger faglig fornyelse?
Som underbetalt kommunearbeider (lærer)
er det fullstendig uaktuelt å betale noe som
helst av egen lomme til dette. Dessuten kan
jeg det jeg underviser i og trenger heller ingen
etterutdanning.
Karl E. Larsen
Etterutdanning med bismak
I hvilke andre
yrker må arbeidstakerne selv betale
videre- og etterutdanning når arbeidsgiver mener at de
trenger faglig fornyelse, undrer innsenderen.
ARKIVFOTO
INGERSTENVOLL
