41 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
implementere fagkunnskapen fra samlingen, og
også sette opp konkrete mål for bedring av praksis
knyttet til teorien som var blitt presentert. Hand-
lingsplanen skulle da gjennomføres innen tre-fire
måneder, og før neste samling, hvor alt ble gjentatt,
men med nye teoretiske tema.
Det er krevende og tar tid
å utvikle gode strategier
for å drive utviklingsarbeid. En slik måte å jobbe
på var ny for svært mange av både styrerne og de
pedagogiske lederne i barnehagen. Og ikke minst
for de ansatte. Det tok lang tid å forstå hvordanman
best mulig utformet en handlingsplan slik at den
kunne gjennomføres og evalueres i etterkant. Det var
uvant og krevende for styrere og pedagogiske ledere
å presentere teori for eget personale, med mål om
praksisendring. Det var også uvant og krevende for
personalet å ha såmye fokus på teori under de ulike
møtene i barnehagens regi. Mange styrere og peda-
gogiske ledere valgte ut fra dette å tone ned teorien
og heller ha et sterkt søkelys på hva somer god prak-
sis. Gjennom gode praksiseksempler, drøftinger og
refleksjoner knyttet til praksis, trakk de inn teorien
fra samlingene. Dette er en krevende øvelse for de
fleste pedagoger, men en god strategi, når de lyk-
kes. Gjennom slik systematisk jobbingmed teori og
praksis i fokus vil også barnehagen somen lærende
organisasjon styrkes dag for dag.
Til tross for krevende arbeid med lokalt utvi-
klingsarbeid var utviklingen stor mellom hver
samling, og vi kan i dag, to år senere, si at de aller
fleste barnehagene i Hallingdal nå har gode strate-
gier for både å drive eget utviklingsarbeid, imple-
mentere ny teori, få med seg hele personalet til
viktige mål for praksisendring, og er nå klare for
nye teoretiske perspektiver de kan jobbe med over-
for hele personalet.
De har fått god støtte fra de barnehagefaglige i
sin egen kommune, fra pedagogisk-psykologisk tje-
neste og fra Statped. Den viktigste jobben, å heve
kompetansen hos personalet og bedre praksisen
slik at alle barna har enda bedre utviklingsmulig-
heter i barnehagene i Hallingdal, har de imidlertid
klart selv.
Det er nå opprettet
ti nasjonale sentre med hvert
sitt fagområde, blant annet matematikk, naturfag,
lesing og skriving. Sentrene har alle sommandat å
bidra til å styrke kompetansen hos ansatte i bar-
nehager og skoler innen de ulike fagområdene. I
tillegg har vi alle høgskolene og universitetene,
Statped og et utall private aktører som gjerne
bidrar med sin kunnskap. Det vrimler av fagfolk
somkan bistå barnehagene med å øke personalets
kompetanse innen viktige teoretiske områder, med
andre ord finnes mange kursholdere. Men er det
kurs knyttet til konkrete fagfelt og/eller teoretiske
perspektiver somde ansatte i barnehagene først og
fremst trenger?
Med vår erfaring fra prosjektet «Felles løft for tid-
lig innsats» i Hallingdal vil vi si at barnehagene først
og fremst må bli gode til å drive utviklingsarbeid,
implementere ny teori og bygge opp barnehagene
som lærende organisasjoner. Gjerne gjennomet tett
samarbeidmed en av tilbyderne innen ny kunnskap
og teori på ett eller flere fagområder. Gi styrerne og
de pedagogiske lederne redskaper og kompetanse til
å være i utvikling gjennomkontinuerlig å engasjere
personalet i nye, små eller store, utviklingsprosjekter.
Da vil også barna våre gå i barnehager hvor de får
et kvalitativt godt pedagogisk tilbud som gir et godt
grunnlag for livslang læring.
Rektorutdanningen 197X130.indd 1
17.12.13 15:53
